Verse 1
Vær etterfølgere av meg, likesom jeg også er det av Kristus.
Verse 2
Jeg roser dere nå, brødre, fordi dere husker på meg i alle ting og holder fast på forskriftene slik jeg overga dem til dere.
Verse 3
Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode; mann er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.
Verse 4
Enhver mann som ber eller profeterer med tildekket hode, vanærer sitt eget hode.
Verse 5
Men enhver kvinne som ber eller profeterer med utildekket hode, vanærer sitt eget hode; for det er akkurat som om hun var barbert.
Verse 6
For dersom kvinnen ikke dekker seg, så la henne også klippe håret av seg. Men hvis det er skammelig for en kvinne å klippe eller barbere seg, så la henne dekke seg til.
Verse 7
En mann bør nemlig ikke dekke hodet, siden han er Guds bilde og ære; men kvinnen er mannens ære.
Verse 8
For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen.
Verse 9
Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
Verse 10
Derfor bør kvinnen ha et myndighetstegn på hodet, på grunn av englene.
Verse 11
Likevel er verken mann uten kvinne eller kvinne uten mann i Herren.
Verse 12
For likesom kvinnen er av mannen, slik blir også mannen født av kvinnen; men alt er av Gud.
Verse 13
Bedøm selv: Er det passende at en kvinne ber til Gud med utildekket hode?
Verse 14
Lærer ikke selve naturen dere at dersom en mann har langt hår, er det en skam for ham?
Verse 15
Men dersom en kvinne har langt hår, er det en ære for henne; fordi håret er gitt henne til et slør.
Verse 16
Men hvis noen ønsker å lage strid om dette: Vi har ikke en slik skikk, og heller ikke Guds menigheter.
Verse 17
Når jeg nå gir dere den følgende formaning, kan jeg ikke rose dere, fordi dere ikke kommer sammen til det bedre, men til det verre.
Verse 18
For aller først hører jeg at det er splittelser blant dere når dere kommer sammen i menigheten; og jeg tror delvis på det.
Verse 19
For det må også være partier blant dere, slik at de prøvede blant dere kan bli synlige.
Verse 20
Når dere nå samles på ett sted, er det ikke Herrens måltid dere spiser.
Verse 21
For når dere spiser, tar hver enkelt sin egen mat før andre; og én er sulten, mens en annen er beruset.
Verse 22
Hva? Har dere ikke hus for å spise og drikke i? Eller forakter dere Guds menighet og gjør skam på dem som ingenting har? Hva skal jeg si til dette? Skal jeg rose dere? I dette roser jeg dere ikke.
Verse 23
For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har gitt videre til dere: At Herren Jesus, den natten han ble forrådt, tok et brød;
Verse 24
og da han hadde takket, brøt han det og sa: «Ta, spis! Dette er min kropp som brytes for dere. Gjør dette til minne om meg.»
Verse 25
På samme måte tok han også begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg.»
Verse 26
For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker dette begeret, forkynner dere Herrens død inntil han kommer.
Verse 27
Den som derfor spiser brødet eller drikker Herrens beger på uverdig vis, blir skyldig i Herrens kropp og blod.
Verse 28
Men la et menneske prøve seg selv, og så spise av brødet og drikke av begeret.
Verse 29
For den som spiser og drikker på uverdig vis, spiser og drikker dom over seg selv, uten å erkjenne Herrens kropp.
Verse 30
Derfor er det mange blant dere som er svake og sykelige, og mange er sovnet inn.
Verse 31
For dersom vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
Verse 32
Men når vi blir dømt, da blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Verse 33
Derfor, mine brødre, når dere samles for å spise, så vent på hverandre.
Verse 34
Hvis noen er sulten, la ham spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til dom. Resten vil jeg ordne når jeg kommer.