Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til småbarn i Kristus.

Jeg ga dere melk å drikke, og ikke fast føde; for ennå var dere ikke i stand til å ta imot det, og fremdeles er dere ikke i stand til det.

For dere er fortsatt kjødelige; for når det finnes misunnelse, strid og splittelse blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer på menneskelig vis?

For når én sier: «Jeg holder meg til Paulus,» og en annen sier: «Jeg holder meg til Apollos,» er dere ikke da kjødelige?

Hvem er da Paulus, og hvem er Apollos? De er tjenere som dere kom til tro ved, alt etter som Herren gav enhver av dem.

Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav veksten.

Så betyr verken han som planter noe, heller ikke han som vanner, men Gud som gir vekst.

Han som planter og han som vanner, er ett, men hver enkelt skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.

For vi er Guds medarbeidere; dere er Guds åker, dere er Guds bygning.

Etter Guds nåde som ble gitt meg, har jeg, som en klok byggmester, lagt grunnvollen, og en annen bygger videre på den. Men enhver må se til hvordan han bygger videre.

For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, nemlig Jesus Kristus.

Om nå noen bygger på denne grunnvollen med gull, sølv, edle steiner, tre, høy eller halm,

skal enhver manns verk bli åpenbart. For dagen skal vise det, siden det blir åpenbart ved ild; og ilden skal prøve hvordan hver enkelts verk er.

Dersom noens verk som han har bygget på, består, skal han få lønn.

Dersom noens verk brenner opp, skal han lide tap; men han selv skal bli frelst, men slik, liksom gjennom ild.

Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

Hvis noen ødelegger Guds tempel, så skal Gud ødelegge ham; for Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere.

La ingen bedra seg selv. Hvis noen blant dere mener å være vis i denne verden, la ham bli en dåre, så han kan bli vis.

For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne. For det står skrevet: «Han fanger de vise i deres egen listighet.»

Og igjen: «Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.»

Derfor, la ingen rose seg av mennesker. For alt er deres;

enten Paulus, Apollos eller Kefas; verden, livet eller døden; det som er nåtid eller framtid — alt tilhører dere,

og dere tilhører Kristus, og Kristus tilhører Gud.