Legg derfor bort all ondskap og all svik, hykleri og misunnelse og all baktalelse,

og, som nyfødte barn, lengt etter den ekte, åndelige melken, for at dere kan vokse ved den,

så sant dere har smakt at Herren er nådig.

Kom til ham, den levende stein, som riktignok er forkastet av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud.

Dere er også selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus, et hellig presteskap, for å bære fram åndelige ofre, som er velbehagelige for Gud ved Jesus Kristus.

Derfor heter det også i Skriften: «Se, jeg legger i Sion en hovedhjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»

For dere som tror, er han altså dyrebar, men for dem som ikke tror, er den steinen som bygningsmennene forkastet, blitt selve hjørnesteinen,

og «en snublestein og en anstøtsklippe». De støter mot Ordet fordi de er ulydige, noe de også var forut bestemt til.

Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere skal forkynne hans storverk som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som før ikke hadde fått miskunn, har nå fått miskunn.

Dere kjære, jeg formaner dere, som fremmede og utlendinger, hold dere borte fra kjødelige lyster som strider mot sjelen.

Lev et rettskaffent liv blant hedningene, slik at de som baktaler dere som forbrytere, ut fra de gode gjerningene de ser hos dere, kan prise Gud på besøkelsens dag.

Underordne dere for Herrens skyld enhver menneskelig ordning, enten det gjelder kongen som den øverste myndighet,

eller landshøvdinger som er utsendt av ham for å straffe dem som gjør ondt, og hedre dem som gjør godt.

For slik er Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal bringe uforstandige menneskers uvitenhet til taushet.

Lev som frie mennesker, men misbruk ikke friheten som et dekke for ondskap, lev derimot som Guds tjenere.

Vis alle respekt, elsk brødrene, frykt Gud, gi kongen ære.

Dere tjenere, vær lydige mot deres herrer med all aktelse, ikke bare mot de gode og vennlige, men også mot de vrange.

For dette finner nåde, om noen av samvittighet overfor Gud holder ut smerter når han lider urettferdig.

For hvilken ros får dere om dere tåler tålmodig når dere blir slått på grunn av feiltrinn? Men om dere holder ut lidelse når dere gjør godt, dette finner nåde hos Gud.

For til dette ble dere kalt, fordi Kristus også led for oss og etterlot seg et eksempel, så dere kan følge i hans fotspor.

Han som ikke gjorde synd, og heller ikke svik ble funnet i hans munn.

Da han ble hånet, hånte han ikke igjen; da han led, truet han ikke, men overlot seg selv til ham som dømmer rettferdig.

Han bar selv våre synder på sitt legeme opp på treet, slik at vi, døde fra synden, skulle leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legedom.

For dere var lik sauer som hadde gått seg vill, men er nå vendt tilbake til hyrden og tilsynsmannen for deres sjeler.