Jeg formaner de eldste blant dere, jeg som også er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og som også har del i herligheten som skal bli åpenbart:

Vær hyrder for Guds hjord som er hos dere, ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig; ikke for skammelig vinnings skyld, men med hengivenhet.

Ikke slik at dere hersker over dem som er betrodd dere, men vær heller eksempler for hjorden.

Når så den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere motta herlighetens krans som aldri visner.

På samme måte skal dere yngre underordne dere de eldste. Ja, alle skal dere være ydmyke overfor hverandre og ikle dere ydmykhet. For Gud står de stolte imot, men gir nåde til de ydmyke.

Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne.

Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.

Vær edru, vær årvåkne! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker etter noen han kan sluke.

Stå ham imot, faste i troen, og vit at de samme lidelsene utholdes av deres brødre rundt om i verden.

Men all nådens Gud, han som kalte dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, vil selv, etter at dere har lidd en kort stund, gjøre dere fullkomne, grunnfeste, styrke og befeste dere.

Ham tilhører æren og makten i all evighet! Amen.

Med hjelp fra Silvanus, som jeg regner for en trofast bror, har jeg skrevet til dere med få ord for å oppmuntre og vitne om at dette er Guds sanne nåde, som dere står fast i.

Menigheten i Babylon, utvalgt sammen med dere, hilser dere, det samme gjør Markus, min sønn.

Hils hverandre med kjærlighetens kyss. Fred være med dere alle som er i Kristus Jesus. Amen.