For dere vet selv, brødre, hvordan vårt komme til dere ikke var forgjeves.

Men selv om vi tidligere hadde lidt og ble behandlet skammelig i Filippi, som dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne Guds evangelium for dere under sterk motstand.

For vår formaning skyldtes ikke villfarelse eller urenhet, og heller ikke svik.

Men siden Gud har prøvd oss og betrodd oss evangeliet, taler vi slik, ikke for å behage mennesker, men for å behage Gud, han som prøver hjertene våre.

For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke skjulte vi grådighet bak noen maske—Gud er vårt vitne.

Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, hverken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært dere til byrde.

Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varsomt steller med sine barn.

Slik var vi inderlig glad i dere og ønsket ikke bare å gi dere Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt oss kjære.

For dere husker, brødre, vårt strev og slit. Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde mens vi forkynte Guds evangelium for dere.

Dere er våre vitner, og det er Gud også, på hvor hellig, rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.

Dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver eneste en av dere, som en far gjør med sine barn,

slik at dere kunne vandre verdig for Gud, han som har kalt dere til sitt rike og sin herlighet.

Derfor takker vi også uavbrutt Gud fordi dere, da dere fikk høre ordet som vi forkynte fra Gud, tok imot det ikke som menneskers ord, men slik det i sannhet er, som Guds ord, det som med kraft virker i dere som tror.

For dere, brødre, fulgte etter Guds menigheter i Judea, de som er i Kristus Jesus. Dere har nemlig lidd det samme fra egne landsmenn slik disse har lidt av jødene.

Disse som både drepte Herren Jesus og sine egne profeter, og som har forfulgt oss. De mishager Gud og står alle mennesker imot;

for de hindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst, og slik fyller de alltid opp sine synders mål. Men vreden har nådd dem til det ytterste.

Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.

Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en og to ganger, men Satan hindret oss.

For hva er vårt håp, vår glede eller vår rosens krans? Er det ikke akkurat dere i vår Herre Jesu Kristi nærvær ved hans komme?

For dere er vår ære og vår glede.