Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å være igjen alene i Aten,

og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro,

slik at ingen skulle bli rystet av disse lidelsene. Dere vet jo selv at vi er bestemt til dette.

For da vi var hos dere, sa vi klart og tydelig på forhånd at vi kom til å lide trengsler, slik det også har skjedd og dere vet.

Derfor sendte jeg bud for å få vite hvordan det sto til med troen deres da jeg ikke lenger klarte å holde ut, av frykt for at fristeren kanskje hadde fristet dere, og alt vårt arbeid skulle ha vært forgjeves.

Men nå er Timoteus kommet tilbake til oss fra dere med gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og han fortalte at dere alltid har oss i kjærlig minne og lengter inderlig etter å se oss, likesom vi lengter etter å se dere.

Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av deres tro, midt i all vår nød og trengsel.

For nå lever vi, dersom dere står fast i Herren.

For hvilken takk kan vi gi Gud til gjengjeld for dere, for all den glede vi har på grunn av dere framfor vår Gud?

Natt og dag ber vi inderlig om å få se dere personlig, og hjelpe til å fullende det som ennå mangler i troen deres.

Må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus Kristus lede vår vei tilbake til dere.

Og måtte Herren la dere vokse og være rike i kjærlighet til hverandre og til alle mennesker, slik vi også elsker dere,

slik at han kan styrke deres hjerter, og dere kan være ulastelige i hellighet overfor Gud, vår Far, når vår Herre Jesus Kristus kommer med alle sine hellige.