Jeg, Paulus selv, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som i nærvær er ydmyk blant dere, men modig overfor dere når jeg ikke er til stede.

Men jeg ber dere, at jeg ikke skal bli nødt til å opptre modig når jeg kommer, med den frimodighet som jeg vurderer å vise mot enkelte som mener at vi lever på verdslig vis.

For selv om vi lever i kjødet, fører vi ikke kamp på kjødelig vis.

For våre våpen i kampen er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å rive ned festningsverk;

Vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud og tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus,

og står klar til å straffe all ulydighet så snart deres lydighet er fullført.

Ser dere kun på det ytre? Hvis noen har den tiltro til seg selv at han tilhører Kristus, bør han igjen tenke over at slik han selv er Kristi, så er også vi Kristi.

For selv om jeg skulle rose meg noe mer av den autoritet Herren har gitt oss, en autoritet til å oppbygge og ikke til å rive dere ned, ville jeg ikke bli til skamme ved det.

Jeg ønsker ikke at det skal se ut som om jeg bare vil skremme dere med brevene mine.

For, sier de, brevene hans er tunge og sterke, men når han selv er til stede, er han svak, og hans tale er foraktelig.

Slike personer bør tenke på dette: Det vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, det skal vi også være i handling når vi er nærværende.

For vi våger ikke å sammenligne oss med eller stille oss på linje med dem som fremhever seg selv. Når de måler seg selv etter seg selv og sammenligner seg med seg selv, viser de mangel på visdom.

Vi vil derimot ikke rose oss utenfor vår målestokk, men bare etter den målestokken for området som Gud har tildelt oss, en målestokk som når helt frem til dere.

For vi strekker oss ikke lenger enn vårt mål, som om vi aldri hadde kommet fram til dere; for vi er også kommet helt fram til dere med Kristi evangelium.

Vi roser oss ikke utenfor vårt mål med andres arbeid. Men vi har et håp om at når deres tro vokser, vil vår innflytelse blant dere bli stadig utvidet innenfor vårt tildelte område,

slik at vi kan forkynne evangeliet i områdene på den andre siden av dere og ikke rose oss av det som allerede er gjort ferdig av andre.

Men den som roser seg, skal rose seg i Herren.

For det er ikke den som anbefaler seg selv, som består prøven, men den Herren anbefaler.