Jeg skulle ønske at dere kunne tåle meg litt i min dårskap, og ja, vær også tålmodige med meg.

For jeg er nidkjær for dere med en guddommelig nidkjærhet; jeg har forlovet dere med én ektemann for å kunne fremstille dere som en ren jomfru for Kristus.

Men jeg frykter at likesom slangen narret Eva med sin list, kan også deres tanker føres på avveier bort fra den oppriktige renheten i Kristus.

For om en som kommer skulle forkynne en annen Jesus enn ham vi har forkynt, eller dere mottar en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot, så kunne dere i høy grad tåle det.

For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de aller ypperste apostlene.

Men selv om jeg er ulærd i taleferdighet, er jeg det ikke i kunnskap, og vi har på alle måter gjort det klart og tydelig for dere.

Eller har jeg begått en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle opphøyes, fordi jeg har forkynnet Guds evangelium gratis til dere?

Jeg «ranet» andre menigheter ved å motta lønn fra dem, for å kunne tjene dere.

Og da jeg var hos dere og manglet det nødvendige, lå jeg ingen til byrde, for det jeg trengte ble gitt meg av brødrene som kom fra Makedonia. Slik har jeg i alle ting holdt meg fra å være byrdefull for dere, og slik vil jeg fortsette å gjøre.

Så sikkert som Kristi sannhet er i meg, skal ingen i Akaias områder kunne ta fra meg denne min ros.

Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet det!

Men det jeg gjør, vil jeg også fortsatt gjøre, for å kutte muligheten fra dem som søker en anledning, slik at de kan bli funnet å være lik oss i det de skryter av.

For slike er falske apostler, bedragerske arbeidere som omskaper seg til Kristi apostler.

Og det er ikke noe å undre seg over. Selv Satan omformer seg jo til en lysets engel.

Derfor er det ingen stor sak om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighetens tjenere; deres slutt skal være etter deres gjerninger.

Jeg sier igjen: Ingen må tro at jeg er en dåre; men om dere gjør det, så ta likevel imot meg som en dåre, så også jeg kan rose meg litt.

Det jeg sier, sier jeg ikke etter Herrens eksempel, men som i dårskap, i denne tilliten til å rose meg selv.

Ettersom mange roser seg på menneskelig vis, vil også jeg rose meg.

Dere tåler jo gledelig dårer, siden dere selv er så kloke.

For dere finner dere i det, hvis noen gjør dere til slaver, eller utbytter dere, eller tar fra dere, eller opphøyer seg selv, eller slår dere i ansiktet.

Til min skam må jeg si at vi var svake til å gjøre slike ting. Men om noen andre våger å rose seg av noe (jeg snakker nå i dårskap), våger også jeg.

Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.

Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som en dåre) Jeg er det enda mer; i arbeid mer enn dem, i slag mer enn dem, ofte i fengsel, og ofte nær døden.

Av jødene fikk jeg fem ganger førti slag på ett nær.

Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang steinet, tre ganger led jeg skipsbrudd, og jeg drev omkring på havet et døgn.

Ofte på reiser, i fare på elver, i fare for røvere, i fare blant eget folk, i fare blant hedninger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet, i fare blant falske brødre.

Jeg har arbeidet hardt, levd i slit og strev, ofte uten søvn, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

Og i tillegg til alt dette ytre har jeg det daglige presset av omsorg for alle menighetene.

Hvem er svak uten at også jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?

Om jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår min svakhet.

Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, som er priset i all evighet, han vet at jeg ikke lyver.

I Damaskus satte stattholderen under kong Aretas ut vakter for å bevokte damaskenernes by, siden han ville pågripe meg.

Men gjennom en åpning i muren ble jeg firt ned i en kurv, og slik unnslapp jeg hendene hans.