Da vi nå har disse løftene, kjære venner, la oss rense oss selv fra all urenhet på kropp og ånd, og fullføre helliggjørelsen i frykt for Gud.

Gi plass til oss i deres hjerter! Vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke fordervet noen, vi har ikke utnyttet noen.

Jeg sier ikke dette for å fordømme dere; for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter, både i liv og død.

Stor er min åpenhet i det jeg sier til dere, stor er også min ros av dere; jeg er fylt med trøst og har en overstrømmende glede i all vår trengsel.

For da vi kom til Makedonia, fikk vi ingen ro for kroppen, men ble plaget på alle måter; utenfor var kamper, innenfor var frykt.

Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.

Og ikke bare ved hans komme, men også gjennom den trøst han selv hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres inderlige omsorg for meg, slik at jeg gledet meg enda mer.

For om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret tidligere; for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en kort tid.

Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi deres bedrøvelse førte til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds sinn, slik at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss.

For bedrøvelse etter Guds sinn virker en omvendelse som fører til frelse, og som ingen angrer på; men verdens bedrøvelse fører til død.

Se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds sinn — hvor stor iver det har skapt hos dere, ja, hvilket forsvar, hvilken harme over synden, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken vilje til å sette alt i rette stand! På alle måter har dere vist at dere står rene i denne saken.

Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.

Derfor ble vi trøstet fordi dere ble trøstet; og enda mer gledet vi oss over Titus’ glede, fordi hans ånd ble styrket hos dere alle.

For dersom jeg har rost dere i noe overfor ham, er jeg ikke blitt gjort til skamme; men slik som alt vi sa til dere var sant, slik har også vår ros over dere til Titus vist seg sann.

Og hans hjerte er inderlig vendt til dere når han minnes lydigheten hos dere alle, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.

Jeg gleder meg derfor over at jeg kan ha tillit til dere i alle ting.