Dessuten, brødre, vil vi gjøre dere kjent med den nåde fra Gud som er gitt menighetene i Makedonia.

Hvordan de midt i en hard prøvelse og stor nød, med overstrømmende glede og dyp fattigdom, rikelig har vist sin generøsitet.

For jeg vitner at de gav etter evne, og ja, over egen evne; frivillig handlet de slik.

Ivret sterkt og ba oss innstendig om å ta imot gaven og være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige.

Og ikke bare gjorde de slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, ved Guds vilje.

Derfor oppmuntret vi Titus til å fullføre også hos dere den gaven som han hadde påbegynt.

Som dere nå er rike på alt—i tro og tale, innsikt og all iver, og i kjærligheten til oss—vær da også rike på denne nådegjerningen.

Jeg sier ikke dette som en befaling, men jeg nevner de andres iver for å prøve ektheten i deres kjærlighet.

For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at selv om han var rik, ble han for deres skyld fattig, slik at dere ved hans fattigdom kunne bli rike.

Og i dette gir jeg mitt råd, for det er til nytte for dere som allerede har begynt—ikke bare å gjøre, men også være villige til det siden i fjor.

Fullfør derfor nå gjerningen, slik at deres entusiasme til å ville kan bli fullført etter evne.

For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.

For det er ikke meningen at andre skal ha det lett mens dere er tynget,

men at det skal være likhet, slik at nå i denne tid kan deres overflod dekke deres mangel, og en annen gang kan deres overflod dekke deres mangel—slik at det kan være likhet.

Som det står skrevet: «Den som samlet mye, fikk ikke for meget, den som samlet lite, manglet ikke noe.»

Men takk være Gud som la den samme inderlige omsorgen for dere inn i Titus' hjerte.

Han tok nemlig imot oppfordringen, ja, han var til og med enda ivrigere, og dro av sted til dere av sin egen frie vilje.

Og vi har sendt med ham broren som har fått ros gjennom evangeliet i alle menighetene.

Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne gaven, som vi forvalter til Herrens ære og for å bevise deres velvillighet.

Slik unngår vi at noen bebreider oss i forbindelse med denne store gaven som forvaltes av oss.

For vi legger vinn på det som er rett, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne.

Vi har også sendt med dem vår bror, som vi ofte har prøvd og funnet svært ivrig i mange saker, men nå er han enda ivrigere på grunn av sin sterke tillit til dere.

Om noen spør om Titus, så er han min medarbeider og medhjelper når det gjelder dere. Og våre brødre er menighetenes utsendinger, en ære for Kristus.

Så vis dem, og vis for menighetene, beviset på deres kjærlighet og på riktigheten av vår stolthet over dere.