Verse 1
Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje og i samsvar med løftet om livet som er i Kristus Jesus,
Verse 2
til Timoteus, min kjære og høyt elskede sønn: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud Faren og Kristus Jesus, vår Herre!
Verse 3
Jeg takker Gud–som jeg tjener med ren samvittighet slik mine forfedre gjorde–at jeg stadig husker på deg i mine bønner både natt og dag.
Verse 4
Jeg lengter inderlig etter å se deg, idet jeg minnes tårene dine, for at jeg skal bli fylt med glede,
Verse 5
når jeg bringer i minnet den ekte troen som bor i deg—den som først bodde i din bestemor Lois og i din mor Eunike—og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Verse 6
Derfor påminner jeg deg om å vekke til live den Guds gave som er i deg ved mine håndspåleggelse.
Verse 7
For Gud har ikke gitt oss en ånd av frykt, men av kraft og kjærlighet og sunn forstand.
Verse 8
Skam deg derfor ikke over vår Herres vitnesbyrd, heller ikke meg, hans fange, men vær med å lide for evangeliet etter den kraft Gud gir,
Verse 9
han som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen hensikt og nåde, som ble gitt oss i Kristus Jesus før verdens tid begynte,
Verse 10
men som nå er gjort tydelig ved vår frelser Jesu Kristi komme, han som gjorde ende på døden og førte liv og uforgjengelighet frem i lyset ved evangeliet.
Verse 11
Til dette er jeg satt som en forkynner, apostel og lærer for hedningene.
Verse 12
Derfor lider jeg også disse ting, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er overbevist om at han makter å bevare det som jeg har betrodd ham, inntil den dagen.
Verse 13
Hold fast på mønsteret av sunne ord som du har hørt fra meg, i tro og kjærlighet som er i Kristus Jesus.
Verse 14
Ta vare på det gode som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss.
Verse 15
Dette vet du, at alle i Asia har vendt seg bort fra meg, blant dem er Fygelus og Hermogenes.
Verse 16
Herren gi miskunn til Onesiforos’ hus; for han oppmuntret meg ofte og skammet seg ikke over mine lenker.
Verse 17
Tvert imot, da han var i Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
Verse 18
Herren gi ham å finne barmhjertighet hos Herren på den dagen! Og hvor mye han hjalp meg i Efesos, vet du selv svært godt.