Verse 1
Den eldste til den høyt elskede Gaius, som jeg elsker i sannheten.
Verse 2
Kjære, jeg ønsker fremfor alt at du må ha framgang og god helse, slik som din sjel har framgang.
Verse 3
Jeg gledet meg stort da brødrene kom og vitnet om sannheten som er i deg, nemlig at du vandrer i sannheten.
Verse 4
Jeg har ingen større glede enn å høre at mine barn vandrer i sannheten.
Verse 5
Min kjære, du handler trofast i alt det du gjør for brødrene og de fremmede,
Verse 6
Disse har vitnet om din kjærlighet foran menigheten. Hvis du sender dem videre på reisen på en måte som er verdig for Gud, da gjør du vel;
Verse 7
for de dro ut for hans navns skyld, og tok ikke imot noe fra hedningene.
Verse 8
Derfor bør vi ta imot slike, slik at vi kan bli medarbeidere med sannheten.
Verse 9
Jeg skrev til menigheten, men Diotrefes, som gjerne vil ha den fremste plassen blant dem, tar ikke imot oss.
Verse 10
Derfor vil jeg, om jeg kommer, minne ham om hans gjerninger, hvordan han baktaler oss med onde ord. Ikke nok med det, han tar heller ikke selv imot brødrene og hindrer dem som ønsker å gjøre det, ja, driver dem ut av menigheten.
Verse 11
Min kjære, etterfølg ikke det som er ondt, men det som er godt. Den som gjør godt, er av Gud, men den som gjør ondt, har ikke sett Gud.
Verse 12
Demetrius har godt vitnesbyrd fra alle, ja, også fra sannheten selv. Også vi gir godt vitnesbyrd, og dere vet at vårt vitnesbyrd er sant.
Verse 13
Jeg hadde mye å skrive, men jeg vil ikke skrive til deg med penn og blekk.
Verse 14
Men jeg håper å se deg snart, så vi kan snakke ansikt til ansikt. Fred være med deg. Våre venner hilser deg. Hils vennene ved navn.