Og noen menn som kom ned fra Judea, lærte brødrene og sa: Dersom dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.

Da det så oppstod stor uenighet og diskusjon mellom dem og Paulus og Barnabas, ble det bestemt at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre av dem, skulle dra opp til Jerusalem, til apostlene og de eldste, med dette spørsmålet.

Menigheten sendte dem så av sted, og da de reiste gjennom Fønikia og Samaria, fortalte de om hedningenes omvendelse, noe som vakte stor glede hos alle brødrene.

Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste. Der fortalte de alt hva Gud hadde gjort gjennom dem.

Men noen av fariseernes parti som hadde kommet til troen, reiste seg og sa at det var nødvendig å omskjære dem og befale dem å holde Moseloven.

Apostlene og de eldste kom sammen for å drøfte denne saken.

Etter at det hadde vært mye diskusjon, stod Peter opp og sa til dem: Menn, brødre, dere vet at Gud for en tid siden valgte ut meg, slik at Hedningene gjennom min munn skulle høre evangeliets ord og tro.

Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd slik han gjorde med oss.

Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for han renset deres hjerter ved troen.

Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?

Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.

Da tidde hele folkemengden og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.

Etter at de hadde sluttet å tale, tok Jakob ordet og sa: Menn, brødre, hør på meg:

Simeon har sagt hvordan Gud først grep inn for å ta ut et folk for sitt navn blant hedningene.

Og med dette stemmer profetenes ord overens, slik det står skrevet:

«Deretter vil jeg vende tilbake og gjenreise Davids falne hytte; jeg vil gjenoppbygge dens ruiner og sette den opp igjen,

slik at resten av menneskene kan søke Herren, ja alle hedningfolkene som mitt navn er nevnt over, sier Herren som gjør alt dette.»

Kjent for Gud er alle hans gjerninger fra evighet av.

Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av hedningene som vender seg om til Gud.

Men vi skal skrive til dem at de må holde seg borte fra urenheter fra avguder, fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod.

For Moses har fra gammel tid sine forkynnere i hver by, og blir opplest i synagogene hver sabbatsdag.

Da syntes apostlene og de eldste sammen med hele menigheten det var riktig å velge ut noen menn blant dem og sende dem sammen med Paulus og Barnabas til Antiokia. De valgte Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, ledende menn blant brødrene.

De sendte med dem dette brevet: Apostlene og de eldste og brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia, Syria og Kilikia.

Ettersom vi har hørt at noen som kom fra oss har forvirret dere med ord og brakt uro i deres sjeler, og sagt at dere må omskjæres og holde loven – dette har vi aldri gitt dem befaling om:

Så syntes det oss riktig, etter å ha kommet sammen med enstemmighet, å utvelge menn og sende dem til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,

menn som har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn.

Vi sender derfor Judas og Silas, som også muntlig skal fortelle det samme.

For Den Hellige Ånd og vi har bestemt ikke å legge noen større byrde på dere enn disse nødvendige ting:

At dere holder dere fra avgudsoffer, fra blod, kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Hvis dere passer dere for disse tingene, vil dere gjøre rett. Lev vel!

Da de var sendt av sted, kom de til Antiokia, samlet forsamlingen og overleverte brevet.

Da brødrene hadde lest det, gledet de seg over denne trøsten.

Judas og Silas, som selv også var profeter, oppmuntret brødrene med mange ord og styrket dem.

Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise tilbake med fred til apostlene.

Men det behaget Silas å bli igjen der fortsatt.

Og Paulus og Barnabas ble værende i Antiokia, hvor de underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre.

Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.

Barnabas ønsket å ta med Johannes med tilnavnet Markus.

Men Paulus syntes ikke det var riktig å ta ham med, siden han hadde forlatt dem tidligere i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet.

Det ble en så skarp uenighet mellom dem at de skilte lag; Barnabas tok Markus med seg og seilte til Kypros.

Paulus valgte Silas og dro av sted, anbefalt av brødrene til Guds nåde.

Han reiste igjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.