Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det lå en jødisk synagoge.

Og etter sin vane gikk Paulus inn til dem, og han diskuterte med dem ut fra Skriftene på tre sabbater.

Han forklarte og fremholdt at Kristus måtte lide og stå opp igjen fra de døde, og sa: «Denne Jesus som jeg forkynner for dere, han er Kristus.»

Og noen av dem trodde og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med et stort antall gudfryktige grekere, og ikke få av kvinnene som var av høy rang.

Men de jødene som ikke trodde, ble misunnelige og tok med seg visse onde menn fra gatas pøbel, samlet folkemengden og satte hele byen i opprør. De angrep Jasons hus og forsøkte å føre dem ut til folket.

Men da de ikke fant dem, drog de med seg Jason og noen troende foran byens myndigheter og ropte: «Disse som har satt verden på hodet, er også kommet hit!

Jason har tatt imot dem. Alle disse handler i strid med keiserens forordninger og sier at det er en annen konge, én som heter Jesus.»

Når folket og byens ledere hørte dette, ble de urolige.

Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.

Straks sendte brødrene Paulus og Silas bort om natten til Berøa. Da de ankom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.

Disse var mer åpne enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med stor velvilje og gransket Skriftene hver dag for å se om det stemte.

Derfor kom mange av dem til tro, og dessuten ikke få av ansette greske kvinner og menn.

Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og hisset opp folkemengden.

Straks sendte da brødrene Paulus bort, slik at det skulle se ut som han drog mot havet, men Silas og Timoteus ble igjen.

De som fulgte Paulus, førte ham helt til Aten. Da de drog bort, fikk de ordre om at Silas og Timoteus skulle komme til ham så fort som mulig.

Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd dypt opprørt da han så at byen var full av avguder.

Derfor diskuterte han i synagogen med jødene og andre gudfryktige mennesker, og på torget hver dag med dem han møtte.

Noen epikureiske og stoiske filosofer begynte også å diskutere med ham. Noen sa: «Hva ønsker denne pratmakeren å si?» Andre sa: «Det ser ut som han forkynner fremmede guder,» fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen.

Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva slags ny lære dette er som du forkynner?

For du bringer noen underlige ting til våre ører. Vi ønsker derfor å vite hva dette betyr.»

For alle atenerne og de utlendingene som oppholdt seg der, var bare opptatt av å høre eller fortelle noe nytt.

Paulus stilte seg da midt på Areopagos og sa: «Atenske menn, jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.

For da jeg gikk omkring og betraktet deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskriften: «FOR EN UKJENT GUD.» Den Gud som dere altså dyrker uten å kjenne ham, han forkynner jeg nå for dere.

Gud som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer laget av menneskehender.

Heller ikke lar han seg tjene av menneskehender som om han trengte noe, siden han selv gir alt liv, ånde og alle ting.

Og han har skapt hvert folkeslag på hele jorden av ett blod, og har fastsatt deres bestemte tider og grensene for deres bosetting.

Dette gjorde han for at de skulle søke Herren, om de muligens kunne føle seg fram til ham og finne ham, enda han ikke er langt borte fra noen av oss.

For det er i ham vi lever og beveger oss og er til, slik også noen av deres egne diktere har sagt: 'For vi er hans slekt.'

Siden vi nå altså er Guds slekt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull, sølv eller stein, formet av menneskers kunst og tanke.

Tidene med denne uvitenheten har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker overalt at de skal vende om.

For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden i rettferdighet ved den mannen som han har utvalgt; det har han gitt alle mennesker et sikkert bevis på ved å reise ham opp fra de døde.»

Da de hørte om oppstandelsen fra de døde, begynte noen å spotte, men andre sa: «Vi vil gjerne høre deg tale om dette en annen gang.»

Så gikk Paulus bort fra dem.

Men noen menn fulgte etter ham og kom til tro, blant dem Dionysius som var medlem av Areopagos-rådet, en kvinne som het Damaris, og noen andre med dem.