Da det nå skjedde at vi hadde skilt oss fra dem og reist av sted, satte vi kurs rett mot Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.

Der fant vi et skip som skulle seile over til Fønikia, vi gikk om bord og satte av sted.

Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi øya ligge på venstre side, seilte til Syria og la til land ved Tyrus, for skipet skulle losse lasten sin der.

Der fant vi disipler og ble hos dem i sju dager. Ved Ånden sa de til Paulus at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

Da disse dagene var omme, dro vi videre, og alle sammen fulgte oss på veien med kvinner og barn, helt til vi kom utenfor byen. Og vi knelte ned på stranden og bad.

Etter at vi hadde tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

Etter å ha fullført reisen fra Tyrus kom vi til Ptolemais, hilste på brødrene der og ble hos dem én dag.

Neste dag dro vi som var i følge med Paulus videre og kom til Cæsarea, hvor vi gikk inn i huset til evangelisten Filip, som var en av de sju, og bodde hos ham.

Denne mannen hadde fire ugifte døtre, som alle hadde profetisk gave.

Mens vi var der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.

Da han var kommet til oss, tok han beltet til Paulus, bandt sine egne hender og føtter og sa: «Så sier Den Hellige Ånd: På denne måten skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham i hendene på hedningene.»

Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.

Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»

Da han ikke lot seg overtale, ga vi opp og sa: «Herrens vilje skje.»

Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.

Noen av disiplene fra Cæsarea reiste sammen med oss og brakte oss til Mnason, en eldre disippel fra Kypros, som vi skulle bo hos.

Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.

Dagen etter gikk Paulus sammen med oss inn til Jakob, og alle de eldste var til stede.

Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

Da de hørte dette, priste de Gud og sa til ham: «Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til troen, og alle er ivrige etter å holde loven.

Men de har fått høre om deg at du lærer alle jøder blant hedningene å forlate Moses, og sier at de ikke skal omskjære barna sine eller holde seg til skikkene.

Hva bør vi gjøre? Forsamlingen må komme sammen, for de vil få høre at du har kommet.

Gjør derfor det vi sier til deg: Vi har fire menn som har avlagt et løfte.

Ta dem med deg, rens deg sammen med dem, og betal utgiftene deres slik at de kan barbere hodet. Da vil alle skjønne at det ikke er noe i det de har fått høre om deg, men at du selv lever rett og holder loven.

Når det gjelder hedningene som er kommet til troen, har vi skrevet og besluttet at de ikke behøver å holde noe slikt, bortsett fra at de må holde seg borte fra avgudsoffer, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra seksuell umoral.»

Neste dag tok Paulus mennene med seg og renset seg sammen med dem. Så gikk han inn i templet og meldte at renselsesdagene snart var ferdige, inntil offeret skulle bæres fram for hver enkelt av dem.

Men da de sju dagene nesten var omme, fikk jødene fra Asia se ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og grep ham

og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket, mot loven og mot dette stedet. Han har til og med ført grekere inn i templet og har gjort dette hellige stedet urent.»

For tidligere hadde de sett Trofimus fra Efesos sammen med ham i byen, og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.

Hele byen kom i opprør, og folket stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble templets porter stengt.

Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.

Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

Noen ropte ett, andre noe annet i folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i festningen.

Da Paulus kom til trappen, måtte han bæres av soldatene på grunn av det voldelige folket.

For store folkemengder fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»

Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?

Er ikke du den egypteren som nylig gjorde opprør og førte fire tusen mordere ut i ørkenen?»

Men Paulus svarte: «Jeg er jøde fra Tarsus, en kjent by i Kilikia. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.»

Da han hadde fått tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa: