Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.

Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:

Jeg er en jødisk mann, født i Tarsus i Kilikia, men oppdratt her i denne byen ved Gamaliels føtter. Jeg ble opplært etter fedrenes lovs fulle strenghet, og var nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.

Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.

Dette kan både ypperstepresten og hele eldsteskapet bevitne. Fra dem mottok jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for at de kunne straffes.

Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.

Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'

Og jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'

De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.

Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'

Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.

En mann som het Ananias, from etter loven og med godt omdømme blant alle jødene som bodde der,

kom til meg og stilte seg ved min side og sa: 'Bror Saul, få ditt syn igjen!' Og i samme stund kunne jeg se opp på ham.

Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'

'For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.'

'Og nå, hva venter du på? Reis deg, bli døpt og få vasket bort dine synder, idet du påkaller Herrens navn.'

Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, falt jeg i ekstase

og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'

Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.

Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'

Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'

De hørte på ham til dette ordet; da hevet de røstene sine og ropte: 'Rydd denne mannen bort fra jorden, for det passer seg ikke at han får leve!'

Mens de skrek og kastet klærne av seg og kastet støv opp i luften,

kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.

Men da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til offiseren som sto der: 'Er det tillatt for dere å piske en romersk borger, og det uten dom?'

Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'

Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'

Kommandanten svarte: 'Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum.' Og Paulus sa: 'Men jeg er født med den.'

Straks trakk de seg unna ham, de som skulle forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han fikk vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.

Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.