Peter og Johannes gikk opp til tempelet ved bønnens time, som var den niende timen.

Da var det en mann som hadde vært lam fra mors liv; han ble båret dit og ble hver dag lagt ved den tempelporten som kalles Den fagre, for å be dem som gikk inn i tempelet om almisser.

Da han så Peter og Johannes som skulle gå inn i tempelet, ba han dem om en almisse.

Og Peter så rett på ham sammen med Johannes og sa: «Se på oss!»

Han ga akt på dem, og ventet å få noe av dem.

Da sa Peter: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens navn, reis deg og gå!»

Og han grep ham i høyre hånd og reiste ham opp, og straks fikk føttene og anklene hans styrke.

Han sprang opp, sto og gikk omkring, og gikk inn i tempelet sammen med dem; han gikk og hoppet og lovpriste Gud.

Og alt folket så ham gå omkring og prise Gud.

Og de kjente ham igjen som den mannen som pleide å sitte ved Den fagre porten ved tempelet for å få almisser, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.

Mens han som var blitt helbredet, holdt fast i Peter og Johannes, stimlet hele folket undrende sammen rundt dem i den søylegangen som kalles Salomos buegang.

Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?

Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin Sønn Jesus, han som dere utleverte og fornektet overfor Pilatus, da han hadde besluttet å gi ham fri.

Men dere fornektet Den hellige og rettferdige og ba om at en morder skulle bli gitt til dere isteden,

og forårsaket at livets fyrste ble drept, men Gud har oppreist ham fra de døde, noe som vi er vitner om.

Og ved troen på hans navn har hans navn gitt styrke til denne mannen som dere ser og kjenner. Ja, den tro som kommer ved ham, har gitt denne mannen fullkommen helse like foran øynene på dere alle.

Og nå, brødre, jeg vet at dere handlet i uvitenhet, slik også deres ledere gjorde.

Men det som Gud forutså og forutsa gjennom alle sine profeters munn, at Kristus skulle lide, det har han således oppfylt.

Omvend dere derfor og vend om, så deres synder kan bli utslettet, så tider med lindring kan komme fra Herrens nærvær,

og han kan sende Jesus Kristus, han som allerede er blitt forkynt for dere.

Han som himmelen må motta inntil tiden er kommet for gjenopprettelsen av alle ting, det som Gud har talt om gjennom sine hellige profeters munn fra eldgamle tider.

For Moses har jo sagt til fedrene: ‘En profet lik meg skal Herren deres Gud oppreise for dere blant deres brødre; ham skal dere høre på i alt hva han sier til dere.’

Og det skal skje at enhver sjel som ikke lytter til denne profeten, skal bli utryddet fra folket.

Ja, og alle profetene, fra Samuel og videre fremover, alle som har talt, har også forutsagt disse dager.

Dere er barn av profetene og av den pakten som Gud opprettet med våre fedre, da han sa til Abraham: ‘Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.’

For dere først har Gud oppreist sin Sønn Jesus og sendt ham for å velsigne dere, ved at han vender hver enkelt av dere bort fra deres synder.»