Paulus, apostel (ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som oppreiste ham fra de døde),

og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus,

han som ga seg selv for våre synder for å fri oss fra den nåværende onde verden etter vår Guds og Fars vilje,

Ham være æren i all evighet. Amen.

Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium,

som ikke er et annet evangelium, men det finnes noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.

Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet.

Som vi tidligere har sagt, slik sier jeg nå igjen: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, han være forbannet.

Prøver jeg nå å overtale mennesker eller Gud? Eller søker jeg å behage menneskene? Dersom jeg fortsatt ville behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.

Men jeg lar dere vite, brødre, evangeliet som ble forkynt av meg, er ikke av menneskelig opphav.

For jeg har verken mottatt det eller blitt lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.

Dere har jo hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i stor grad forfulgte Guds menighet og ødela den.

Og jeg avanserte i jødedommen mer enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, idet jeg var enda mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.

Men da det behaget Gud, han som utvalgte meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde,

åpenbarte han sin Sønn i meg slik at jeg kunne forkynne ham blant hedningene. Da rådførte jeg meg ikke straks med kjød og blod.

Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro i stedet til Arabia og vendte deretter igjen tilbake til Damaskus.

Så etter tre år dro jeg opp til Jerusalem for å treffe Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.

Men noen annen av apostlene traff jeg ikke, bortsett fra Jakob, Herrens bror.

Hva jeg skriver til dere, se, jeg lyver ikke for Gud!

Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.

Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.

De hadde bare hørt: «Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå den tro han en gang prøvde å ødelegge.»

Og de priste Gud for min skyld.