For loven som bare har en skygge av de kommende gode ting, og ikke selve bildet av tingene, kan aldri, ved årlige ofringer som stadig bringes, gjøre dem som trer frem fullkomne.

For ville de ellers ikke ha sluttet å bli ofret? Fordi de tilbedende da, én gang renset, ikke lenger skulle ha noen bevissthet om synder.

Men i disse ofringene ligger en årlig påminnelse om synder.

For det er umulig at blod av okser og geiter kan ta bort synder.

Derfor sier han, når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme har du beredt for meg.

På brennoffer og syndoffer hadde du ikke behag.

Da sa jeg: Se, jeg kommer (i bokrullen står det skrevet om meg) for å gjøre din vilje, Gud.

Først sa han altså: 'Offer og gaver, brennoffer og offer for synd ville du ikke ha, heller hadde du ikke behag i dem'— slike som ofres etter loven.

Så sier han: 'Se, jeg kommer for å gjøre din vilje, Gud.' Han opphever det første for å opprette det andre.

Ved denne viljen er vi blitt helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme én gang for alle.

Og hver prest står daglig og gjør tjeneste, og bærer ofte frem de samme offer som aldri kan ta bort synder.

Men denne, etter at han hadde båret fram ett eneste offer for synd, satte seg for alltid ved Guds høyre hånd,

og venter nå bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel under hans føtter.

For med ett eneste offer har han for alltid gjort fullkomne dem som blir helliget.

Også Den Hellige Ånd vitner om dette for oss. For først sier han:

«Dette er pakten som jeg skal slutte med dem etter de dager,» sier Herren. «Jeg vil legge mine lover i deres hjerter, og i deres sinn vil jeg skrive dem.»

Og: «Deres synder og overtredelser vil jeg ikke lenger huske.»

Men der det er tilgivelse for disse, trengs det ikke lenger noe offer for synd.

Brødre, da vi nå har frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,

på en ny og levende vei som han har åpnet for oss gjennom forhenget, det vil si sitt legeme,

og da vi har en stor prest over Guds hus,

så la oss tre frem med oppriktig hjerte, i troens fulle visshet, med våre hjerter renset fra en ond samvittighet, og med våre legemer vasket med rent vann.

La oss holde fast ved bekjennelsen av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som har lovt.

Og la oss gi akt på hverandre for å oppmuntre til kjærlighet og gode gjerninger.

La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men formane hverandre; og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.

For dersom vi synder med vilje etter at vi har fått kunnskapen om sannheten, da gjenstår det ikke lenger noe offer for synd,

men bare en fryktelig forventning om dom og en brennende nidkjærhet som skal fortære motstanderne.

Den som forkastet Moseloven, døde uten barmhjertighet, på ord fra to eller tre vitner.

Hvor mye strengere straff tror dere da ikke den har fortjent som har trampet Guds Sønn under fot, ansett paktens blod som han var helliget ved, som noe urent, og krenket nådens Ånd?

For vi kjenner ham som har sagt: «Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde,» sier Herren. Og videre: «Herren skal dømme sitt folk.»

Det er fryktelig å falle i den levende Guds hender!

Men husk tilbake på tidligere dager da dere, etter at dere var blitt opplyst, holdt ut i harde lidelser,

noen ganger fordi dere ble stilt fram offentlig til spott og lidelse, og andre ganger fordi dere sto sammen med dem som ble behandlet slik.

For dere hadde medlidenhet med meg i mine lenker, og fant glede i at deres eiendeler ble plyndret, fordi dere visste at dere selv eier en bedre og varig eiendom i himmelen.

Kast derfor ikke bort frimodigheten deres, som har stor lønn.

For dere trenger utholdenhet, slik at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan motta det som er lovt.

For det er bare en kort tid til, så kommer han som skal komme, og han skal ikke drøye.

Men den rettferdige skal leve ved tro. Dersom noen trekker seg tilbake, har min sjel ikke behag i ham.

Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake til fortapelse, men av dem som tror til sjelens frelse.