Verse 1
Derfor bør vi gi desto sterkere akt på det vi har hørt, så ikke vi på noe vis skal gli bort fra det.
Verse 2
For dersom det ord som ble talt ved engler, stod fast, og enhver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige gjengjeldelse,
Verse 3
hvordan skal vi da unnslippe dersom vi ikke bryr oss om en så stor frelse — som først ble forkynt av Herren og deretter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham?
Verse 4
Gud vitnet også sammen med dem gjennom tegn og under, ulike mektige gjerninger og den Hellige Ånds gaver, alt etter sin egen vilje.
Verse 5
For det er ikke engler han har underlagt den kommende verden, den som vi taler om.
Verse 6
Men en har et sted vitnet og sagt: «Hva er et menneske, at du husker på ham, eller menneskesønnen at du kommer ham i hu?
Verse 7
Du gjorde ham for en kort tid litt lavere enn englene; med herlighet og ære kronet du ham og satte ham over dine henders verk.
Verse 8
Alt har du lagt under hans føtter.» Når han sier: «han har lagt alt under ham,» har han ikke unntatt noe fra å være underlagt ham. Men ennå ser vi ikke at alt er lagt under ham.
Verse 9
Men vi ser Jesus, som for en kort tid var satt litt lavere enn englene, på grunn av dødens lidelse, kronet med herlighet og ære, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle mennesker.
Verse 10
For det sømmet seg for ham, som alt er til for, og som alt er ved, å føre mange sønner til herlighet, å gjøre deres frelses høvding fullkommen gjennom lidelser.
Verse 11
For både han som helliggjør og de som blir helliggjort, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke over å kalle dem brødre,
Verse 12
og sier: «Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre; midt i menigheten vil jeg prise deg med sang.»
Verse 13
Og på nytt: «Jeg vil sette min lit til ham.» Og enda en gang: «Se, her er jeg og barna som Gud har gitt meg.»
Verse 14
Siden da barna har del i kjøtt og blod, fikk også han på samme måte del i det, for at han ved sin død skulle gjøre til intet ham som hadde dødens makt, nemlig djevelen,
Verse 15
og fri dem som gjennom frykt for døden var i trelldom hele sitt liv.
Verse 16
For det er jo ikke engler han tar seg av, men han tar seg av Abrahams ætt.
Verse 17
Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en barmhjertig og trofast yppersteprest i tjenesten for Gud, slik at han kunne gjøre soning for folkets synder.
Verse 18
For ved at han selv led og ble fristet, er han i stand til å hjelpe dem som blir fristet.