Mine brødre, ikke vær mange lærere, for dere vet at vi skal få en strengere dom.

For vi feiler alle på mange områder. Dersom noen ikke synder med ord, er han en perfekt mann og kan også holde hele kroppen i tømme.

Se, vi legger bissel i munnen på hestene, slik at de adlyder oss, og vi styrer hele kroppen deres.

Se også skipene. De er store og drives av sterke vinder, men styres likevel med et lite ror dit styrmannen ønsker det.

Slik er også tungen: Den er et lite lem, men skryter av store ting. Se, hvor stor skog en liten ild kan sette i brann!

Og tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Blant våre lemmer er den tungen som gjør hele kroppen uren, setter livshjulet i brann og selv settes i brann av helvete.

For alle slags dyr og fugler, krypdyr og skapninger i havet kan temmes, og er blitt temmet av mennesket.

Men tungen kan ikke noe menneske temme; den er en ustyrlig ondskap, full av dødelig gift.

Med den velsigner vi Gud, vår Far; og med den forbanner vi mennesker, som er skapt i Guds bilde.

Fra samme munn kommer både velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slik bør det ikke være.

Kommer det fra samme kilde både friskt og bittert vann?

Kan et fikentre, mine brødre, bære oliven? Eller et vintre bære fikener? Like lite kan en kilde gi både salt og friskt vann.

Hvem blant dere er vis og har innsikt? La ham vise det ved god ferd og sine gjerninger i visdommens ydmykhet.

Men dersom dere har bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, ros dere ikke og lyv ikke mot sannheten.

En slik visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig og djevelsk.

For der det er misunnelse og selvhevdelse, er det forvirring og alle slags onde gjerninger.

Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, deretter fredsommelig, mild og føyelig. Den er rik på barmhjertighet og gode frukter, uten partiskhet og uten hykleri.

Og rettferdighetens frukt blir sådd i fred av dem som skaper fred.