Verse 1
Nå var det en mann som lå syk, ved navn Lasarus, fra Betania, byen hvor Maria og hennes søster Marta bodde.
Verse 2
Det var denne Maria som hadde salvet Herren med salve og tørket føttene hans med sitt hår, hennes bror Lasarus var syk.
Verse 3
Derfor sendte søstrene bud til ham og sa: «Herre, se han som du elsker, er syk.»
Verse 4
Da Jesus hørte dette, sa han: «Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli herliggjort ved den.»
Verse 5
Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
Verse 6
Da han nå hørte at Lasarus var syk, ble han likvel værende to dager til på det stedet hvor han var.
Verse 7
Deretter sa han til disiplene sine: «La oss igjen dra til Judea.»
Verse 8
Disiplene sa til ham: «Mester, jødene forsøkte nettopp å steine deg, og du vil dra tilbake dit?»
Verse 9
Jesus svarte: «Er det ikke tolv timer i dagen? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, fordi han ser denne verdens lys.
Verse 10
Men den som vandrer om natten, snubler, fordi han ikke har lyset i seg.»
Verse 11
Dette sa han, og deretter sa han til dem: «Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham opp av søvnen.»
Verse 12
Da sa disiplene: «Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.»
Verse 13
Men Jesus talte om hans død, mens de trodde at han mente vanlig søvn.
Verse 14
Derfor sa Jesus helt tydelig til dem: «Lasarus er død.»
Verse 15
«Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss nå dra til ham.»
Verse 16
Da sa Tomas, han som kalles Didymus, til sine meddisipler: «La oss også dra, så vi kan dø sammen med ham.»
Verse 17
Da Jesus kom fram, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
Verse 18
Betania lå nær Jerusalem, omtrent femten stadier unna.
Verse 19
Mange av jødene hadde kommet til Marta og Maria for å trøste dem over tapet av broren.
Verse 20
Så snart Marta hørte at Jesus kom, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria ble sittende hjemme i huset.
Verse 21
Marta sa til Jesus: «Herre, hvis du hadde vært her, ville broren min ikke ha dødd.»
Verse 22
«Men også nå vet jeg at hva du enn ber Gud om, vil Gud gi deg.»
Verse 23
Jesus sier til henne: «Din bror skal stå opp igjen.»
Verse 24
Marta svarte ham: «Jeg vet at han skal stå opp igjen, i oppstandelsen på den siste dag.»
Verse 25
Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve selv om han dør.»
Verse 26
«Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
Verse 27
Hun svarte: «Ja, Herre, jeg tror at du er Kristus, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
Verse 28
Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte diskret på sin søster Maria og sa: «Mesteren er her og spør etter deg.»
Verse 29
Så snart hun hørte dette, sto hun raskt opp og gikk ut til ham.
Verse 30
Jesus var ennå ikke kommet til byen, men var fortsatt på stedet der Marta hadde møtt ham.
Verse 31
Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
Verse 32
Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk øye på ham, falt hun ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du bare vært her, ville broren min ikke ha dødd.»
Verse 33
Da Jesus så henne gråte, og at jødene som var med henne, også gråt, ble han dypt beveget i sin ånd og opprørt i seg selv.
Verse 34
Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.»
Verse 35
Jesus gråt.
Verse 36
Da sa jødene: «Se hvor høyt han elsket ham!»
Verse 37
Men noen sa: «Kunde ikke han som åpnet øynene til den blinde, ha gjort slik at heller ikke denne mannen hadde dødd?»
Verse 38
Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
Verse 39
Jesus sa: «Ta steinen bort.» Marta, den dødes søster, sa til ham: «Herre, det lukter sterkt allerede, for han har ligget der i fire dager.»
Verse 40
Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du få se Guds herlighet?»
Verse 41
De tok bort steinen. Jesus løftet blikket og sa: «Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.
Verse 42
Jeg vet at du alltid hører meg; men for folkets skyld som står omkring, sier jeg dette, så de kan tro at du har sendt meg.»
Verse 43
Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!»
Verse 44
Og den døde kom ut, innbundet med liksvøp på hender og føtter, og et tørkle rundt ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»
Verse 45
Da trodde mange av jødene som hadde kommet til Maria og sett det Jesus gjorde, på ham.