Seks dager før påske kom Jesus til Betania, der Lasarus var, som hadde vært død, han som han hadde vekket opp fra de døde.
Der laget de et måltid til ham; og Marta tjente, men Lasarus var en av dem som satt til bords sammen med ham.
Da tok Maria et pund ekte, meget kostbar nardussalve, salvet Jesu føtter og tørket føttene hans med håret sitt; og huset ble fylt av salvens duft.
Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, han som skulle forråde ham:
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen og tok av det som ble lagt i den.
Da sa Jesus: «La henne være! Hun har spart denne til dagen for min begravelse.
De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
En stor mengde av jødene fikk vite at han var der, og de kom ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde.
Men yppersteprestene planla også å drepe Lasarus,
fordi mange jøder på grunn av ham gikk bort og trodde på Jesus.
Neste dag, da mange mennesker som var kommet til høytiden, hørte at Jesus kom til Jerusalem,
tok de palmegrener og gikk ham i møte og ropte: «Hosianna! Velsignet er Israels konge, han som kommer i Herrens navn!»
Jesus fant en ung eselfole og satte seg på den, som det står skrevet:
«Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole.»
Dette forsto ikke disiplene hans først; men etter at Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette med ham.
Folkemengden som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut av graven og oppreiste ham fra de døde, vitnet om det.
Derfor gikk også folket ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette under.
Fariseerne sa da til hverandre: «Ser dere at dere ikke utretter noe? Se, hele verden har gått etter ham.»
Det var også noen grekere blant dem som hadde kommet opp for å tilbe under festen.
De gikk bort til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham og sa: «Herre, vi ønsker å se Jesus.»
Filip kommer og sier det til Andreas, og Andreas og Filip går så og sier det til Jesus.
Jesus svarte dem og sa: «Timen er kommet, da Menneskesønnen skal bli herliggjort.
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men om det dør, bærer det mye frukt.
Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.
Den som vil tjene meg, må følge meg; og der jeg er, skal også min tjener være. Hvis noen tjener meg, skal min Far ære ham.
Nå er min sjel forferdet. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time? Men det var nettopp derfor jeg er kommet til denne timen.
Far, herliggjør ditt navn!» Da kom en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal igjen herliggjøre det!»
Folkemengden som sto der og hørte det, sa at det hadde tordnet; andre sa: «En engel har talt til ham.»
Jesus svarte og sa: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres skyld.
Nå holdes dom over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut.
Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle mennesker til meg.»
Dette sa han for å angi på hvilken måte han skulle dø.
Folket svarte ham: «Vi har hørt av loven at Messias skal være til evig tid. Hvordan kan du da si, 'Menneskesønnen skal bli løftet opp'? Hvem er denne Menneskesønnen?»
Jesus sa til dem: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Gå mens dere har lyset, for at mørket ikke skal overrumple dere. For den som går i mørket, vet ikke hvor han går.
Mens dere har lyset, tro på lyset, så dere kan bli lysets barn.» Dette sa Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem.
Men enda han hadde gjort så mange tegn foran dem, trodde de ikke på ham,
så Jesaja profetens ord skulle oppfylles, det han sa: «Herre, hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?»
Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja sier også:
«Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerte, så de ikke ser med øynene eller forstår med hjertet, så de kan vende om og jeg kan helbrede dem.»
Dette sa Jesaja fordi han hadde sett hans herlighet og talte om ham.
Likevel var det mange, selv blant rådsherrene, som trodde på ham, men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.
For de elsket menneskers ære mer enn Guds ære.