Før påskefesten, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulle forlate denne verden og gå til Faderen, hadde han elsket sine egne som var i verden; han elsket dem til det siste.

Og da måltidet allerede var i gang, hadde djevelen allerede inngitt i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde ham;

da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var kommet fra Gud og skulle gå til Gud,

reiste han seg fra måltidet, la av seg ytterklærne, tok et håndkle og bandt det om seg.

Så helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med håndkleet han hadde bundet om seg.

Så kom han til Simon Peter, og Peter sier til ham: «Herre, vasker du mine føtter?»

Jesus svarte ham: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.»

Peter sier til ham: «Du skal aldri vaske mine føtter.» Jesus svarte ham: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg.»

Simon Peter sier til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.»

Jesus sier til ham: «Den som har badet, trenger bare å vaske føttene; han er allerede helt ren. Dere er rene, men ikke alle.»

For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Ikke alle er rene.»

Da han hadde vasket føttene deres, tatt på seg ytterklærne og satt seg ned igjen, sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort med dere?

Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier rett, for jeg er det.

Når da jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, skylder også dere å vaske hverandres føtter.

For jeg har gitt dere et eksempel, slik at dere skal gjøre det samme som jeg har gjort mot dere.

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, heller ikke er utsendingen større enn den som har sendt ham.

Når dere vet dette, er dere lykkelige hvis dere gjør det.

Jeg snakker ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette skjer for at Skriften skal oppfylles: 'Den som spiser brød med meg, har løftet hælen imot meg.'

Nå forteller jeg dere dette før det skjer, slik at dere, når det skjer, skal tro at jeg er han.

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tar imot den jeg sender, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»

Etter at Jesus hadde sagt dette, ble han urolig i ånden og vitnet og sa: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»

Da så disiplene på hverandre og var rådville om hvem han talte om.

En av disiplene hans, som Jesus elsket, lå til bords ved Jesu side.

Derfor vinket Simon Peter til ham at han skulle spørre hvem det var Jesus snakket om.

Da lente han seg inn mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»

Jesus svarte: «Det er han jeg gir stykket til etter at jeg har dyppet det.» Og da han hadde dyppet stykket, ga han det til Judas Iskariot, Simons sønn.

Og etter at han hadde fått stykket, gikk Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: «Det du gjør, gjør det raskt.»

Men ingen av dem som satt til bords skjønte hvorfor han sa dette til ham.

Noen tenkte at fordi Judas hadde pengepungen, hadde Jesus kanskje sagt: «Kjøp det vi trenger til festen,» eller at han skulle gi noe til de fattige.

Da han hadde tatt imot stykket, gikk han straks ut. Og det var natt.

Da han var gått ut, sa Jesus: «Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.

Hvis Gud er herliggjort i ham, skal også Gud herliggjøre ham i seg selv, og han skal straks herliggjøre ham.

Mine små barn! Ennå er jeg en liten stund hos dere. Dere skal søke meg, men som jeg sa til jødene: dit jeg går, kan dere ikke komme. Slik sier jeg nå også til dere.

Et nytt bud gir jeg dere: at dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.

På dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, at dere har kjærlighet til hverandre.»

Simon Peter sier til ham: «Herre, hvor går du?» Jesus svarte ham: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere.»

Peter sier til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»

Jesus svarte ham: «Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»