På den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der.

Både Jesus og disiplene hans var innbudt til bryllupet.

Og da de manglet vin, sa Jesu mor til ham: «De har ikke vin.»

Jesus sa til henne: «Kvinne, hva har dette med meg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet.»

Hans mor sa til tjenerne: «Hva han enn sier til dere, det skal dere gjøre.»

Nå stod det seks vannkar av stein der, etter jødenes renselsesskikk, hvert kar med plass til to eller tre anker.

Jesus sa til dem: «Fyll vannkarene med vann!» Og de fylte dem til randen.

Så sa han til dem: «Øs nå opp, og gi det til kjøkemesteren.» Og de bar det frem.

Da kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra (men tjenerne som hadde øst opp vannet visste det), kalte han på brudgommen

og sa til ham: «Alle setter først frem den gode vin, og når gjestene har drukket godt, da den dårligere; men du har spart den gode vinen til nå.»

Dette var begynnelsen på de tegn Jesus gjorde i Kana i Galilea, og han åpenbarte sin herlighet. Og hans disipler trodde på ham.

Etter dette drog han ned til Kapernaum, han selv og hans mor og hans brødre og hans disipler; og der ble de ikke mange dager.

Nå nærmet jødenes påske seg, og Jesus drog opp til Jerusalem.

I tempelet fant han dem som solgte okser og sauer og duer, og pengevekslere som satt der.

Da laget han en pisk av små rep, og drev alle ut av tempelet, både sauene og oksene. Han helte pengevekslernes penger ut og veltet bordene deres.

Til dem som solgte duer, sa han: «Ta alt dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en handelsplass!»

Da husket disiplene hans at det var skrevet: «Iver for ditt hus har fortært meg.»

Da svarte jødene og sa til ham: «Hvilket tegn kan du vise oss, siden du gjør dette?»

Jesus svarte og sa til dem: «Bryt ned dette tempelet, og på tre dager skal jeg reise det opp.»

Da sa jødene: «I førtiseks år har det vært bygd på dette tempelet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?»

Men han talte om sitt legemes tempel.

Da han derfor var oppreist fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.

Mens han var i Jerusalem under påsken, på festdagen, trodde mange på hans navn da de så miraklene han gjorde.

Men Jesus betrodde seg ikke til dem, fordi han kjente alle,

og hadde ikke behov for at noen skulle vitne om mennesket; for han visste selv hva som var i mennesket.