Etter dette var det en jødisk høytid, og Jesus dro opp til Jerusalem.

I Jerusalem er det ved Saueporten en dam som på hebraisk kalles Betesda, og denne har fem bueganger.

I disse lå det en stor mengde syke mennesker – blinde, lamme og svake – og de ventet på at vannet skulle komme i bevegelse.

For en engel steg tidvis ned i dammen og satte vannet i opprør. Den som da først gikk uti etter at vannet var blitt opprørt, ble helbredet fra hvilken som helst sykdom han enn hadde.

En mann var der som hadde vært syk i trettiåtte år.

Da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk lenge, sa han til ham: «Vil du bli frisk?»

Den syke svarte ham: «Herre, jeg har ingen til å hjelpe meg ned i dammen når vannet kommer i bevegelse. Når jeg er på vei, går en annen uti før meg.»

Jesus sa til ham: «Reis deg, ta sengen din og gå!»

Straks ble mannen frisk og tok opp sengen sin og gikk. Og den dagen var en sabbat.

Derfor sa jødene til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat. Det er ikke tillatt for deg å bære sengen din.»

Han svarte dem: «Han som gjorde meg frisk, han sa til meg: Ta sengen din og gå!»

Da spurte de ham: «Hvem er denne mannen som sa til deg: Ta sengen din og gå?»

Men han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg bort, da det var en folkemengde på stedet.

Etterpå fant Jesus ham i tempelet, og sa til ham: «Se, du har blitt frisk. Synd ikke mer, så ikke noe verre skal hende deg.»

Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

På grunn av dette begynte jødene å forfølge Jesus, og de forsøkte å drepe ham, fordi han hadde gjort disse tingene på sabbaten.

Men Jesus svarte dem: «Min Far arbeider fortsatt, og også jeg arbeider.»

På grunn av dette forsøkte jødene enda mer ivrig å drepe ham, ikke bare fordi han brøt sabbaten, men også fordi han sa at Gud var hans Far, og dermed gjorde seg selv likeverdig med Gud.

Da svarte Jesus og sa til dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men kun det han ser Faderen gjøre. For det Faderen gjør, det gjør også Sønnen på samme måte.

For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, slik at dere skal undre dere.»

For slik som Faderen oppvekker de døde og gir dem liv, slik gir også Sønnen liv til dem han vil.

For Faderen dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen,

slik at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen, som har sendt ham.

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror på Ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke til dom, men har gått over fra døden til livet.

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den timen kommer, ja, den er her allerede, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører den, skal leve.

For slik Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.

Og han har gitt ham autoritet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen.

Undre dere ikke over dette, for den timen kommer da alle som er i gravene, skal høre hans røst,

og de skal komme ut – de som har gjort godt, til livets oppstandelse, og de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.

Av meg selv kan jeg ikke gjøre noe. Jeg dømmer slik jeg hører, og min dom er rettferdig, fordi jeg ikke søker min egen vilje, men viljen til ham som sendte meg.

Hvis jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd ikke gyldig.

Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at vitnesbyrdet han gir om meg, er sant.

Dere sendte bud til Johannes, og han vitnet om sannheten.

Men jeg tar ikke imot vitnesbyrd fra mennesker; disse tingene sier jeg for at dere skal bli frelst.

Han var en lampe som brant og skinte, og for en tid ønsket dere å glede dere i hans lys.

Men jeg har et sterkere vitnesbyrd enn Johannes; for de gjerningene Faderen har gitt meg å fullføre – selve disse gjerningene jeg gjør – vitner om meg, at Faderen har sendt meg.

Og Faderen selv, som sendte meg, har gitt sitt vitnesbyrd om meg. Dere har verken hørt hans røst eller sett hans skikkelse,

og dere har heller ikke hans ord boende i dere, for ham som han har sendt, ham tror dere ikke.

Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem. Nettopp de er det som vitner om meg.

Likevel vil dere ikke komme til meg for å få liv.