Etter dette utpekte Herren også sytti andre og sendte dem to og to foran seg til hver eneste by og hvert sted dit han selv skulle komme.

Og han sa til dem: «Høsten er sannelig stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.

Gå av sted! Se, jeg sender dere som lam blant ulver.

Ta hverken med pengepung, veske eller sandaler, og hils ikke på noen langs veien.

Og hvilket som helst hus dere går inn i, si først: 'Fred være med dette huset.'

Dersom det bor en fredens sønn der, skal deres fred hvile over ham; men hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv.

Bli værende i det samme huset, spis og drikk det de gir dere; for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus.

Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det som settes fram for dere,

og helbred de syke der og si til dem: 'Guds rike er kommet nær til dere.'

Men når dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, gå ut på gatene der og si:

'Til og med støvet fra byen deres, som kleber seg til oss, børster vi av mot dere. Likevel skal dere vite dette, at Guds rike er kommet nær.'

Jeg sier dere at det på den dagen skal bli lettere for Sodoma enn for den byen.

Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For dersom de mektige gjerninger som er gjort hos dere, hadde vært gjort i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha omvendt seg, sittende i sekk og aske.

Men det skal bli lettere for Tyrus og Sidon ved dommen enn for dere.

Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyet til himmelen, ned i dødsriket skal du drives!

Den som hører på dere, hører på meg; og den som forkaster dere, forkaster meg; og den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.»

De sytti vendte så tilbake med glede og sa: «Herre, til og med demonene adlyder oss i ditt navn.»

Han sa til dem: «Jeg så Satan falle fra himmelen som lynet.

Se, jeg gir dere autoritet til å trampe på slanger og skorpioner, og over all fiendens makt, og ingenting skal på noen måte skade dere.

Likevel, gled dere ikke over dette at åndene adlyder dere, men gled dere heller over at navnene deres er skrevet inn i himmelen.»

I den samme stunden fyltes Jesus med jubel i ånden og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, at du har skjult dette for de vise og kloke, men åpenbart det for små barn. Ja, Far, slik har det vært velbehagelig for deg.

Alt er blitt overgitt til meg av min Far, og ingen vet hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen, og enhver som Sønnen vil åpenbare ham for.»

Så vendte han seg til disiplene og sa privat: «Salige er de øyne som ser det som dere ser.

For jeg sier dere at mange profeter og konger har ønsket å se det dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.»

Og se, en lovkyndig stod fram og ville prøve ham, og sa: «Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

Han sa til ham: «Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?»

Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele din styrke og av hele ditt sinn, og din neste som deg selv.»

Jesus sa til ham: «Du har svart rett. Gjør dette, så skal du leve.»

Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: «Og hvem er min neste?»

Jesus svarte og sa: «En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere. De kledde av ham, mishandlet ham, og dro bort og etterlot ham halvdød.

Nå falt det seg slik at en prest kom ned samme vei. Og da han så ham, gikk han forbi på den andre siden.

Slik gjorde også en levitt; han kom til stedet, så på ham og gikk forbi på den andre siden.

Men en samaritan som var på reise, kom til der han lå, og da han så ham, fikk han inderlig medfølelse.

Han gikk bort til ham, forbandt sårene hans og helte olje og vin på dem. Han løftet ham så opp på sitt eget dyr, tok ham med til et vertshus og pleide ham.

Neste dag tok han frem to denarer og ga til verten og sa: 'Ta deg av ham, og hva mer du måtte bruke, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.'

Hvem av disse tre synes du nå viste seg å være en neste for ham som falt blant røverne?»

Han sa: «Den som viste ham barmhjertighet.» Da sa Jesus til ham: «Gå, og gjør du det samme.»

Da de dro videre, gikk han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.

Hun hadde en søster som het Maria; hun satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.

Men Marta var opptatt med alt arbeid som skulle gjøres. Hun gikk bort til ham og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si derfor til henne at hun hjelper meg.»

Jesus svarte: «Marta, Marta, du gjør deg bekymringer og uroer deg for så mangt.

Men bare én ting trengs. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke bli tatt fra henne.»