I mellomtiden hadde en utallige mengde mennesker samlet seg, så mange at de tråkket på hverandre. Da begynte han først og fremst å si til disiplene sine: «Vær på vakt mot fariseernes surdeig, som er hykleri.

For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart, og ingenting hemmelig som ikke skal bli kjent.

Derfor, det dere har sagt i mørket skal bli hørt i lyset; og det dere har hvisket i øret i avlukker, skal bli ropt ut fra hustakene.

Og jeg sier til dere, mine venner: Vær ikke redd dem som dreper kroppen og deretter ikke kan gjøre noe mer.

Men jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som, etter han har drept, har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: frykt ham.

Er ikke fem spurver solgt for to småmynter? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.

Men selv hårene på hodet deres er alle talt. Derfor, frykt ikke! Dere er mer verdt enn mange spurver.

Jeg sier dere også dette: Den som bekjenner meg framfor mennesker, ham skal også Menneskesønnen bekjenne framfor Guds engler.

Men den som fornekter meg framfor mennesker, han skal bli fornektet framfor Guds engler.

Og den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse; men den som spotter Den hellige ånd, skal ikke bli tilgitt.

Og når de fører dere fram for synagoger og styresmakter og myndigheter, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal svare, eller hva dere skal si.

For Den hellige ånd skal lære dere i samme stund hva dere må si.»

Og én i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg.»

Men han sa til ham: «Menneske, hvem har satt meg til dommer eller skifterett over dere?»

Og han sa til dem: «Vær oppmerksomme og vokt dere for all grådighet, for livet til et menneske består ikke i overfloden av de ting han eier.»

Han fortalte dem en lignelse og sa: «En rik manns jord ga stor avling.

Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å samle inn avlingene mine.

Så sa han: Dette vil jeg gjøre; jeg vil rive ned låvene mine og bygge større, og der skal jeg samle all min avling og mine eiendeler.

Og jeg vil si til min sjel: Kjære sjel, du har mye godt lagret opp for mange år; slapp av, spis, drikk og vær glad!

Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?

Slik er det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik hos Gud.»

Så sa han til disiplene sine: «Derfor sier jeg dere, vær ikke bekymret for livet deres, hva dere skal spise, eller for legemet, hva dere skal kle dere med.

For livet er mer enn maten, og kroppen er mer enn klærne.

Se på ravnene: De verken sår eller høster, har verken lagerhus eller låve; og Gud gir dem føde. Hvor mye mer verdifulle er vel ikke dere enn fuglene!

Og hvem av dere kan med bekymringer legge en eneste alen til sin livslengde?

Hvis dere da ikke engang makter den minste ting, hvorfor bekymrer dere dere for det andre?

Se på liljene, hvordan de vokser! De strever ikke, og de spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som én av dem.

Hvis nå Gud så kler gresset på marken, som står der i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer vil han ikke kle dere, dere lite troende!

Og dere, søk ikke hva dere skal spise eller drikke, og vær ikke bekymret i sinnet.

For alt dette søker folkeslagene i verden etter, og deres Far vet at dere trenger det.

Søk heller Guds rike, så skal dere få alt dette i tillegg.

Frykt ikke, lille flokk, for det har behaget deres Far å gi dere riket.

Selg det dere eier, gi almisse, skaff dere pengepunger som ikke blir gamle, en skatt i himmelen som aldri svikter, der ingen tyv kommer nær og møll ikke ødelegger.

For der din skatt er, der vil også ditt hjerte være.

Ha klærne bundet opp om livet, og lampene brennende.

Vær som menn som venter på sin herre når han kommer hjem fra bryllupet, slik at de straks kan åpne for ham når han kommer og banker på.