Jesus kom inn i Jeriko og gikk gjennom byen.

Og se, der var en mann som het Sakkeus; han var overtoller og rik.

Han ønsket å se hvem Jesus var, men han kunne ikke for folkemengden, for han var liten av vekst.

Så han løp i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham, siden han skulle passere den veien.

Da Jesus kom til stedet, så han opp og fikk øye på ham, og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned, for i dag må jeg bli i huset ditt.»

Han skyndte seg da og kom ned, og tok imot ham med glede.

Men da folkemengden så det, mumlet de alle og sa: «Han har gått inn som gjest hos en som er en synder.»

Da sto Sakkeus frem og sa til Herren: «Se, Herre, halvparten av det jeg eier gir jeg til de fattige, og dersom jeg har tatt noe fra noen ved falske anklager, gir jeg det firedobbelt tilbake.»

Jesus sa til ham: «I dag er frelsen kommet til dette hus, siden også han er en Abrahams sønn.

For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.»

Mens de hørte dette, la han til og fortalte en lignelse, fordi han var nær Jerusalem, og fordi de tenkte at Guds rike straks ville vise seg.

Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.

Han kalte til seg ti av sine tjenere, ga dem ti pund penger og sa til dem: ‘Driv handel med disse til jeg kommer tilbake.’

Men hans landsmenn hatet ham og sendte bud etter ham og sa: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.’

Så skjedde det, da han vendte tilbake etter å ha fått kongeriket, at han lot disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, kalle fram for å få vite hva de hadde tjent med å handle.

Da kom den første og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund til.’

Han sa til ham: ‘Godt gjort, du gode tjener! Fordi du har vært trofast i smått, skal du ha myndighet over ti byer.’

Så kom den andre og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt fem pund.’

Han sa også til ham: ‘Og du skal styre over fem byer.’

Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt, som jeg har oppbevart innpakket i et tørkle.

For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.’

Han sa til ham: ‘Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg var en streng mann som tar opp hva jeg ikke la ned, og høster hva jeg ikke sådde.

Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’

Så sa han til dem som sto ved siden av: ‘Ta pundet fra ham, og gi det til ham som har ti pund.’

De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’

‘For jeg sier dere: Den som har, til ham skal det gis; men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt bort.

Men de fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge over seg, før dem hit og slå dem i hjel foran meg.’»

Etter at han hadde sagt dette, gikk han videre opp mot Jerusalem.

Da han nærmet seg Betfage og Betania ved det som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene sine av sted

og sa: «Gå inn i landsbyen foran dere! Når dere kommer inn, vil dere finne et ungt esel som står bundet, et som ingen noen gang har sittet på. Løs det og før det hit.

Hvis noen spør dere hvorfor dere løser det, skal dere svare: ‘Herren trenger det.’»

De som var sendt av sted gikk av gårde og fant alt slik som han hadde sagt dem.

Da de løste eselet, spurte eierne: «Hvorfor løser dere eselet?»

Og de svarte: «Herren trenger det.»

De førte det til Jesus og la klærne sine på eselet, og løftet Jesus opp på det.

Mens han red fremover, bredte folk klærne sine ut på veien.

Da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget begynte hele flokken av disipler å glede seg og prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett.

De ropte: «Velsignet være Kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste!»

Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, irettesett disiplene dine!»

Han svarte dem: «Jeg sier dere: Hvis disse tier, vil selve stenene rope.»