Oppfylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og ble ledet av Ånden ut i ødemarken.

I førti dager ble han fristet av djevelen, og i disse dagene spiste han ingenting; og da de var over, ble han sulten.

Djevelen sa til ham: «Hvis du er Guds Sønn, så befal denne steinen at den skal bli til brød!»

Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord fra Gud.»

Djevelen førte ham da opp på et høyt fjell og viste ham alle riker i verden på et øyeblikk.

Og djevelen sa til ham: «All denne makten vil jeg gi deg, og disses herlighet, for den er overlatt til meg; og til hvem jeg vil, gir jeg den.

Hvis du derfor vil tilbe meg, skal alt dette bli ditt.»

Men Jesus svarte og sa til ham: «Vik bak meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»

Så førte han ham til Jerusalem, stilte ham på templets tinde og sa til ham: «Hvis du er Guds Sønn, så kast deg ned herfra,

for det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om å bevare deg,

og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein.»

Og Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»

Da djevelen hadde fullført enhver fristelse, forlot han ham for en tid.

Jesus vendte så tilbake til Galilea i Åndens kraft, og ryktet om ham spredte seg i hele området.

Han underviste i synagogene deres, og ble æret av alle.

Deretter kom han til Nasaret, hvor han hadde vokst opp; og som han pleide, gikk han inn i synagogen på sabbatsdagen, og reiste seg for å lese.

Profeten Jesajas bok ble gitt ham, og da han åpnet bokrullen fant han stedet hvor det står skrevet:

«Herrens Ånd er over meg, fordi han har salvet meg til å forkynne gode nyheter for de fattige; han har sendt meg for å helbrede dem med sønderknuste hjerter, forkynne frihet for dem i fangenskap, syn for blinde, og gi undertrykte frihet;

og forkynne et nådens år fra Herren.»

Så lukket han boken, ga den tilbake til tjeneren og satte seg, og alles øyne i synagogen var festet på ham.

Han begynte å si til dem: «I dag er dette skriftstedet blitt oppfylt mens dere hører på.»

Alle gav ham sitt vitnesbyrd og undret seg over de nådefulle ord som kom fra hans munn. Og de sa: «Er ikke dette Josefs sønn?»

Da sa han til dem: «Dere vil sikkert si dette ordtaket til meg: Lege, leg deg selv! Alt vi har hørt du har gjort i Kapernaum, gjør også her på ditt hjemsted!»

Og han sa: «Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir godtatt på sitt eget hjemsted.

Men jeg sier dere sannheten: Det var mange enker i Israel i Elias’ dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder, og det var stor hungersnød i hele landet.

Men Elias ble ikke sendt til noen av dem unntatt til Sarepta, en by i Sidon, til en kvinne som var enke.

Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman.»

Da ble alle i synagogen fylt av vrede da de hørte dette.

Og de reiste seg og dro ham ut av byen, og førte ham til kanten av åsen som byen deres var bygget på, for å styrte ham utfor.

Men han gikk midt igjennom flokken og dro bort.

Så kom han ned til Kapernaum, en by i Galilea, og underviste dem på sabbaten.

Og de var forundret over hans undervisning, for hans ord var tale med autoritet.

I synagogen var det en mann som hadde en uren, ond ånd, og han ropte med høy røst:

«La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er—Guds Hellige!»

Men Jesus truet ham og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Da kastet den onde ånden mannen ned midt iblant dem, og fór ut av ham uten å skade ham.

Alle ble forskrekket og talte med hverandre og sa: «Hva er dette for et ord? For med autoritet og kraft befaler han over urene ånder, og de farer ut.»

Og ryktet om ham spredte seg til alle stedene i hele distriktet.

Han reiste seg og gikk ut av synagogen og inn i Simons hus. Simons svigermor lå med høy feber, og de ba ham hjelpe henne.

Han stilte seg ved henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.

Ved solnedgang kom alle som hadde syke med ulike plager til ham. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem.

Fra mange fór også onde ånder ut, og de skrek og sa: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.

Da det ble dag, gikk han til et øde sted. Folk lette etter ham og kom til ham og holdt på ham så han ikke skulle gå fra dem.

Men han sa til dem: «Jeg må forkynne Guds rike i andre byer også; for det er derfor jeg er utsendt.»

Og han forkynte i synagogene i Galilea.