Og det skjedde at mens folket trengte seg innpå ham for å høre Guds ord, sto han ved Genesaretsjøen.

Og han så to båter som lå ved sjøen; men fiskerne hadde gått ut av dem og vasket garnene sine.

Han gikk da opp i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg ned og underviste folket fra båten.

Da han sluttet å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast ut garnene deres til fangst.»

Simon svarte ham: «Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet.»

Og da de hadde gjort dette, fanget de en stor mengde fisk, og garnet deres holdt nesten på å revne.

De ga tegn til sine medhjelpere i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.

Da Simon Peter så dette, kastet han seg ned ved Jesu knær, og sa: «Gå bort fra meg, Herre! For jeg er en syndig mann.»

For både han og alle som var med ham ble slått av undring over fangsten av fiskene som de hadde fått.

Det samme gjaldt også Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var Simons medhjelpere. Men Jesus sa til Simon: «Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.»

Da de hadde ført båtene i land, forlot de alt og fulgte ham.

Og det skjedde at da han var i en av byene, kom det en mann full av spedalskhet. Da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt og ba ham inntrengende: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.»

Og han rakte ut hånden sin og rørte ved ham, og sa: «Jeg vil, bli ren!» Og straks forlot spedalskheten ham.

Så påla han ham at han ikke skulle fortelle det til noen, men sa: «Gå og vis deg for presten, og bær fram offer for din renselse slik Moses har befalt, til et vitnesbyrd for dem.»

Likevel spredte ryktet om ham seg enda mer, og store folkemengder kom sammen for å høre ham og for å bli helbredet av sine sykdommer.

Men han trakk seg ofte tilbake til øde steder og ba.

Og det hendte en dag mens han underviste, at der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Og Herrens kraft var hos ham til å helbrede.

Se, noen menn kom med en mann som var lam og lå på en båre; og de forsøkte å bære ham inn og legge ham foran Jesus.

Men da de ikke fant noen vei til å få ham inn på grunn av mengden, gikk de opp på taket og senket ham ned på båren gjennom taktekkingen, midt foran Jesus.

Da han så deres tro, sa han: «Menneske, dine synder er deg tilgitt.»

Og de skriftlærde og fariseerne begynte å tenke og si: «Hvem er denne mannen som taler bespottelser? Hvem kan tilgi synder uten bare Gud?»

Men Jesus kjente deres tanker og sa til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?

Hva er lettest å si: ‘Dine synder er deg tilgitt,’ eller å si: ‘Reis deg opp og gå?’

Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder,»—sa han til den lamme—«jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem.»

Og straks reiste han seg opp foran dem, tok det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.

Alle ble slått av undring, og de priste Gud og ble fylt av frykt, og sa: «I dag har vi sett utrolige ting!»

Etter dette gikk han ut og så en toller som het Levi, sitte i tollboden. Han sa til ham: «Følg meg.»

Og han forlot alt, reiste seg og fulgte ham.

Og Levi laget et stort gjestebud for ham hjemme hos seg selv. En mengde tollere og andre gjester satt til bords med dem.

Men fariseerne og deres skriftlærde murret mot disiplene hans, og sa: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?»

Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.

Jeg er ikke kommet for å kalle de rettferdige, men syndere til omvendelse.»

De sa til ham: «Hvorfor faster og ber Johannes' disipler ofte, og likedan fariseernes, mens dine disipler spiser og drikker?»

Han sa til dem: «Kan dere få bryllupsgjestene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?

Men det vil komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da, i de dagene, skal de faste.»

Han fortalte dem også en lignelse: «Ingen river en lapp av et nytt plagg for å sette det på et gammelt plagg; ellers vil han både rive i stykker det nye, og lappen fra det nye passer ikke på det gamle.»

«Og ingen fyller ny vin på gamle skinnsekker; for da sprenger den nye vinen sekkene, og vinen renner ut og sekkene ødelegges.

Men ny vin må fylles i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.»

«Og ingen som har drukket gammel vin, vil straks ha ny, for han sier: ‘Den gamle er best.’»