Og det skjedde på den andre sabbaten etter den første at han gikk gjennom kornåkrene, og disiplene hans plukket aks, spiste og gned dem mellom hendene.

Men noen av fariseerne sa til dem: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbatsdagene?»

Jesus svarte dem og sa: «Har dere ikke engang lest hva David gjorde da han selv var sulten, både han og de som var med ham,

hvordan han gikk inn i Guds hus, tok skuebrødene og spiste, og ga også til dem som var med ham, skjønt det kun er tillatt for prestene å spise dem?»

Og han sa til dem: «Menneskesønnen er Herre også over sabbaten.»

På en annen sabbat skjedde det igjen at han gikk inn i synagogen og underviste. Og der var en mann hvis høyre hånd var vissen.

De skriftlærde og fariseerne fulgte nøye med på ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, slik at de kunne finne noe å anklage ham for.

Men han kjente tankene deres og sa til mannen som hadde den visne hånden: «Reis deg opp, og still deg fram.» Og han reiste seg, og stilte seg fram.

Da sa Jesus til dem: «Jeg vil spørre dere om én ting: Er det tillatt på sabbatsdagene å gjøre godt eller å gjøre ondt, å frelse liv eller ødelegge det?»

Så så han rundt på dem alle, og sa til mannen: «Rekk fram hånden din!» Og han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen og like god som den andre.

Da ble de grepet av raseri, og de drøftet med hverandre hva de kunne gjøre med Jesus.

I de dager skjedde det at han gikk ut til fjellet for å be, og han var hele natten i bønn til Gud.

Da det ble morgen, kalte han disiplene sine til seg, og blant dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler:

Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

Matteus og Tomas; Jakob, sønn av Alfeus, og Simon, kalt Seloten;

og Judas, bror til Jakob, og Judas Iskariot, som ble forræder.

Så gikk han ned sammen med dem og stilte seg på en slette. Der var en mengde av hans disipler og en stor folkemasse fra hele Judea og Jerusalem og fra kystområdet ved Tyrus og Sidon. De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sykdommene sine.

Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet.

Og hele folkemengden forsøkte å røre ved ham, for en kraft gikk ut fra ham som helbredet alle.

Og han løftet blikket mot disiplene sine og sa: «Salige er dere som er fattige, for Guds rike er deres.

Salige er dere som nå sulter, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.

Salige er dere når menneskene hater dere og utstøter dere og håner dere og forkaster deres navn som ondt - for Menneskesønnens skyld.

Gled dere på den dagen og hopp av fryd, for stor er lønnen deres i himmelen; slik gjorde jo deres fedre mot profetene.»

«Men ve dere som er rike, for dere har allerede fått deres trøst.

Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.

Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det samme gjorde deres fedre med de falske profetene.»

«Men jeg sier til dere som hører: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere.

Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere.

Vend også den andre kinnet til den som slår deg på det ene. Og den som tar kappen din skal du heller ikke hindre i å ta kjortelen din.

Gi til hver den som ber deg, og dersom noen tar det som er ditt, så krev det ikke tilbake.

Og slik dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal også dere gjøre mot dem.

For om dere elsker dem som elsker dere, hva slags takk fortjener dere? Også syndere elsker dem som elsker dem.

Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva slags takk fortjener dere da? Syndere gjør jo det samme.

Og om dere låner ut til dem dere håper å få igjen fra, hvilken takk fortjener dere? Syndere låner også til syndere for å få like mye tilbake.

Men elsk fiendene deres, gjør godt og lån ut uten å vente noe tilbake. Da skal lønnen deres være stor, og dere skal være Den Høyestes barn, for han er god mot de utakknemlige og onde.

Vær derfor barmhjertige, slik også deres Far er barmhjertig.

Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så vil dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.

Gi, så skal det bli gitt dere: et godt mål, presset, ristet sammen og overfylt skal bli gitt i fanget deres. For med samme mål som dere bruker, skal det måles tilbake til dere.»

Han fortalte dem også en lignelse: «Kan en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøften?

Disippelen står ikke over sin mester, men enhver som er fullkommen, skal bli lik sin mester.

Hvorfor ser du splinten i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget øye?