Etter dette reiste han fra by til by og landsby til landsby og forkynte og kunngjorde de gode nyheter om Guds rike, og de tolv var med ham,

og også noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer—Maria, kalt Magdalena, som sju demoner hadde fart ut av,

og Johanna, kona til Kusa, Herodes' forvalter, og Susanna og mange andre, som støttet ham med det de eide.

Da mye folk var samlet og kom til ham fra alle byer, talte han til dem i en lignelse:

«En såmann gikk ut for å så sin sæd. Og da han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og fuglene i luften spiste det opp.

Og noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det bort, fordi det ikke hadde fuktighet.

Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det.

Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt hundre ganger så mye.» Da han hadde sagt dette, ropte han: «Den som har ører å høre med, han høre!»

Disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety.

Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier, men for de andre gis de i lignelser, slik at de som ser, ikke skal se, og de som hører, ikke skal forstå.

Dette er lignelsens mening: Såkornet er Guds ord.

De ved veien er de som hører ordet, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.

De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.

Det som falt blant torner, er de som hører ordet, men underveis blir kvalt av bekymringer, rikdom og livets lyster, og de bærer ikke moden frukt.

Men det i god jord er de som med et godt og oppriktig hjerte hører ordet, holder fast på det og bærer frukt med tålmodighet.

Ingen tenner et lys og dekker det med et kar eller setter det under en seng; men setter det i en lysestake, slik at de som kommer inn, kan se lyset.

For intet er skjult som ikke skal bli åpenbart, og heller ikke noe gjemt som ikke skal bli kjent og komme frem for dagen.

Ta derfor vare på hvordan dere hører! For den som har, skal få; men den som ikke har, fra ham skal selv det han mener å ha, bli tatt fra ham.»

Så kom hans mor og hans brødre til ham, men de kunne ikke nå fram til ham på grunn av folkemengden.

Da var det noen som fortalte ham: «Din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å se deg.»

Men han svarte dem og sa: «Min mor og mine brødre er de som hører Guds ord og gjør etter det.»

Så skjedde det en dag at han gikk i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Dermed la de ut.

Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.

De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»

Og de kom frem til området hvor gadarenerne bodde, som ligger rett overfor Galilea.

Da han gikk i land, kom det imot ham fra byen en mann som i lang tid hadde hatt onde ånder; han gikk uten klær og bodde ikke i noe hus, men blant gravene.

Da han så Jesus, skrek han opp, kastet seg ned foran ham og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den høyeste Gud? Jeg ber deg, ikke pin meg!»

For Jesus hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen; ofte hadde den grepet ham, og han var blitt bundet med lenker og fotjern og holdt i varetekt, men han rev båndene av og ble drevet av djevelen ut i ødemarken.

Jesus spurte ham: «Hva heter du?» Han sa: «Legion», for mange onde ånder hadde gått inn i ham.

Og de ba Jesus at han ikke skulle befale dem å fare ned i avgrunnen.