Verse 1
Begynnelsen på evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn.
Verse 2
Som det står skrevet hos profetene: «Se, jeg sender min budbærer foran ditt ansikt, som skal forberede din vei foran deg.»
Verse 3
«En røst roper i ørkenen: Gjør Herrens vei klar, gjør hans stier rette!»
Verse 4
Johannes døpte i ørkenen og forkynte omvendelsesdåp til syndenes forlatelse.
Verse 5
Og hele Judea-landet og alle fra Jerusalem dro ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.
Verse 6
Og Johannes gikk kledd i kamelhår med et lærbelte om livet, og han spiste gresshopper og vill honning.
Verse 7
Han forkynte og sa: «Det kommer en etter meg, som er sterkere enn jeg, en hvis sandalrem jeg ikke engang er verdig til å bøye meg ned og løse opp.»
Verse 8
«Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.»
Verse 9
Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea, og ble døpt av Johannes i Jordan.
Verse 10
Og straks da han steg opp av vannet, så han himlene åpne seg, og Ånden som en due komme ned over ham.
Verse 11
Og en røst lød fra himmelen: «Du er min elskede Sønn, i deg har jeg min glede.»
Verse 12
Og straks etter drev Ånden ham ut i ørkenen.
Verse 13
Og han var der i ørkenen i førti dager og ble fristet av Satan. Han var blant de ville dyrene, og englene tjente ham.
Verse 14
Etter at Johannes var kastet i fengsel, dro Jesus til Galilea, og forkynte evangeliet om Guds rike.
Verse 15
Og han sa: «Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær. Vend om, og tro på evangeliet.»
Verse 16
Da han gikk langs Galilea-sjøen, så han Simon og hans bror Andreas som kastet nettet i sjøen, for de var fiskere.
Verse 17
Og Jesus sa til dem: «Følg meg, og jeg vil gjøre dere til menneskefiskere.»
Verse 18
Og straks forlot de garnene sine og fulgte ham.
Verse 19
Da han hadde gått litt videre derfra, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes i båten mens de bøtte garna sine.
Verse 20
Og han kalte straks på dem, og de lot sin far Sebedeus være igjen i båten med leiefolkene, og fulgte ham.
Verse 21
Siden gikk de inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og underviste.
Verse 22
Og de ble forundret over hans lære, for han lærte dem som en som hadde autoritet, og ikke som de skriftlærde.
Verse 23
Og det var i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han ropte ut:
Verse 24
«La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, Guds Hellige!»
Verse 25
Men Jesus irettesatte ham og sa: «Ti stille, og far ut av ham!»
Verse 26
Og den urene ånden rev og slet i mannen og ropte med høy røst, og fór ut av ham.
Verse 27
Og alle ble forskrekket, slik at de begynte å tale sammen og sa: «Hva er dette? Hva ny lære er dette? Med makt befaler han til og med de urene åndene, og de adlyder ham!»
Verse 28
Og ryktet om ham spredte seg straks utover hele området rundt Galilea.
Verse 29
Og straks de var kommet ut av synagogen, gikk de inn i huset til Simon og Andreas sammen med Jakob og Johannes.
Verse 30
Men Simons svigermor lå syk med feber, og straks fortalte de ham om henne.
Verse 31
Han gikk bort til henne, tok henne ved hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne straks, og hun tjente dem.
Verse 32
Om kvelden, da solen var gått ned, førte de til ham alle som var syke og besatte av onde ånder.
Verse 33
Hele byen var samlet utenfor døren.
Verse 34
Og han helbredet mange som hadde forskjellige sykdommer, og drev ut mange demoner. Men han tillot ikke demonene å tale, for de visste hvem han var.
Verse 35
Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut til et øde sted, og der bad han.
Verse 36
Og Simon og de som var med ham lette etter ham.
Verse 37
Da de fant ham, sa de til ham: «Alle leter etter deg!»
Verse 38
Men han svarte dem: «La oss dra til de nærmeste byene slik at jeg kan forkynne der også, for det er derfor jeg har kommet.»
Verse 39
Og han forkynte i synagogene deres i hele Galilea, og drev ut demoner.
Verse 40
Så kom en spedalsk til ham, ba ham, knelte ned og sa: «Hvis du vil, kan du gjøre meg ren.»
Verse 41
Jesus ble grepet av medynk, rakte ut hånden og rørte ved ham og sa: «Jeg vil, bli ren!»
Verse 42
Og straks da han hadde talt, forlot spedalskheten ham, og han ble renset.
Verse 43
Og Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort.
Verse 44
Han sa: «Pass på at du ikke sier noe til noen, men gå og vis deg for presten og bær fram det offer for din renselse som Moses har påbudt, til vitnesbyrd for dem.»
Verse 45
Men mannen gikk ut og begynte å fortelle åpent om dette og spre ryktet, så Jesus ikke lenger kunne gå åpent inn i byen, men holdt seg ute på øde steder — likevel kom folk til ham fra alle kanter.