På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på sabbaten; og disiplene hans var sultne og begynte å plukke aks og spise.

Men da fariseerne så det, sa de til ham: «Se, dine disipler gjør noe som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.»

Men han sa til dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham?

Hvordan han gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene, som hverken var tillatt for ham eller for dem som var med ham, men bare for prestene?

Eller har dere ikke lest i loven at på sabbatsdagene bryter prestene i templet sabbaten og er likevel uten skyld?

Men jeg sier dere at her er en som er større enn templet.

Men hvis dere hadde skjønt hva dette betyr: «Jeg har behag i barmhjertighet og ikke i offer,» ville dere ikke ha fordømt de uskyldige.

For Menneskesønnen er Herre også over sabbaten.»

Og da han derfra gikk videre, kom han inn i synagogen deres.

Og se, det var én der med en vissen hånd. De spurte ham: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» Dette gjorde de for å finne noe å anklage ham for.

Da sa han til dem: «Hvilket menneske blant dere som har én sau, ville ikke, hvis den falt i en grøft på sabbaten, gripe fatt i den og trekke den opp?

Hvor mye mer verdifull er ikke et menneske enn en sau? Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.»

Da sa han til mannen: «Rekk hånden din ut.» Og han rakte den ut; og den ble frisk igjen, like sunn som den andre.

Da gikk fariseerne ut og holdt råd mot ham om hvordan de kunne få ham drept.

Men da Jesus fikk vite det, trakk han seg bort derfra; og store folkemengder fulgte etter ham, og han helbredet dem alle,

og påla dem strengt ikke å gjøre ham kjent,

for at det skulle bli oppfylt som ble sagt ved profeten Jesaja som sier:

«Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, i ham har min sjel velbehag. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne dom for hedningene.

Han skal ikke trette eller rope, og heller ikke skal noen høre hans røst i gatene.

Et knekket siv skal han ikke bryte, en rykende veke skal han ikke slukke, før han fører retten frem til seier.

Og i hans navn skal hedningefolkene sette sitt håp.»

Da ble det ført til ham en besatt, som var blind og stum; og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.

Og alt folket undret seg og sa: «Er vel ikke dette Davids sønn?»

Men da fariseerne hørte det, sa de: «Han driver ikke ut onde ånder annet enn ved Beelsebul, herskeren over de onde åndene.»

Men Jesus kjente tankene deres og sa til dem: «Hvert rike som ligger i strid med seg selv, legges øde, og enhver by eller ethvert hus som er splittet imot seg selv, kan ikke bestå.

Og hvis Satan driver ut Satan, da er han splittet mot seg selv. Hvordan kan da hans rike bestå?

Og dersom jeg driver ut onde ånder ved Beelsebul, hvem er det da deres egne barn driver dem ut ved? Derfor skal de være deres dommere.

Men dersom jeg driver ut onde ånder ved Guds Ånd, da er Guds rike kommet til dere.

Hvordan kan noen gå inn i en sterks hus og røve hans gods uten først å binde den sterke? Deretter kan han plyndre huset hans.

Den som ikke er med meg, er imot meg; og den som ikke samler med meg, sprer.

Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal tilgis menneskene, men spott mot Den Hellige Ånd skal ikke bli tilgitt.

Og enhver som taler et ord imot Menneskesønnen, skal det bli tilgitt; men den som taler imot Den Hellige Ånd skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende verden.

Enten må dere holde treet for godt og frukten for god, eller hold treet for dårlig og frukten for dårlig; for treet kjenner man på frukten.

Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, tale gode ord? For det hjertet er fullt av, taler munnen.

Et godt menneske henter frem gode ting av sitt gode skattkammer, og et ondt menneske henter frem onde ting av sitt onde skattkammer.

Men jeg sier dere: På dommens dag skal menneskene gjøre regnskap for hvert unyttig ord de har talt.

For etter dine ord skal du bli rettferdiggjort, og etter dine ord skal du bli fordømt.»