I de dager kom døperen Johannes og forkynte i Judeas ødemark.

Han sa: «Omvend dere, for himmelriket er nær!»

For det er ham profeten Jesaja talte om da han sa: «En røst roper i ødemarken: Forbered Herrens vei, gjør hans stier rette!»

Johannes hadde klær av kamelhår med et lærbelte rundt livet, og maten hans var gresshopper og villhonning.

Da dro Jerusalem og hele Judea og hele området rundt Jordan ut til ham,

og de ble døpt av ham i Jordanelven mens de bekjente sine synder.

Men da han så at mange av fariseerne og saddukeerne kom til hans dåp, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har advart dere til å flykte fra den kommende vreden?

Så bær da frukt som er omvendelsen verdig,

og tenk ikke at dere kan si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far’. For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene.

Øksen ligger allerede ved roten av trærne, derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.

Jeg døper dere med vann til omvendelse, men den som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og med ild.

Han har kasteskovlen i sin hånd, og han skal rense kornet grundig på treskeplassen. Han skal samle hvete inn i låven sin, men agnene skal han brenne opp med uslukkelig ild.»

Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham.

Men Johannes prøvde å hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?»

Jesus svarte ham: «La det skje nå, for slik er det rett for oss å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje.

Og straks etter at Jesus var blitt døpt, steg han opp av vannet. Se, da åpnet himmelen seg for ham, og han så Guds Ånd komme ned som en due og lande på ham.

Og se, en røst fra himmelen lød: «Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag.»