Verse 1
Og han gikk om bord i en båt, dro over vannet og kom til sin egen by.
Verse 2
Og se, de brakte til ham en lam mann som lå på en seng. Og da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær ved godt mot, sønn! Dine synder er deg tilgitt!»
Verse 3
Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»
Verse 4
Men Jesus som kjente tankene deres, sa: «Hvorfor tenker dere onde tanker i hjertene deres?
Verse 5
For hva er lettere å si: 'Dine synder er deg tilgitt,' eller å si: 'Reis deg og gå'?
Verse 6
Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder»—da sa han til den lamme: «Reis deg, ta sengen din og gå hjem til ditt hus!»
Verse 7
Han reiste seg da opp og dro til sitt hus.
Verse 8
Da folkemengden så dette, undret de seg, og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.
Verse 9
Da Jesus gikk videre derfra, fikk han se en mann som het Matteus. Han satt ved tollboden, og Jesus sa til ham: «Følg meg.» Og han reiste seg og fulgte ham.
Verse 10
Mens Jesus satt til bords i huset, se, da kom mange tollere og syndere og satte seg ned sammen med ham og hans disipler.
Verse 11
Da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: «Hvorfor spiser deres mester sammen med tollere og syndere?»
Verse 12
Men Jesus hørte dette og sa til dem: «De friske trenger ikke lege, men de syke.
Verse 13
Men gå og lær hva dette betyr: 'Jeg ønsker barmhjertighet, og ikke offer.' For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
Verse 14
Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: «Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, men disiplene dine faster ikke?»
Verse 15
Jesus svarte dem: «Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen ennå er hos dem? Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.
Verse 16
Ingen setter en lapp av nytt tøy på et gammelt klesplagg, for lappen vil revne stoffet og riften vil bli enda verre.
Verse 17
Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker, ellers revner sekkene og vinen renner ut og sekkene blir ødelagt. Men ny vin fylles i nye skinnsekker, og da bevares begge deler.»
Verse 18
Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Verse 19
Da reiste Jesus seg, og fulgte med ham sammen med disiplene sine.
Verse 20
Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
Verse 21
For hun sa til seg selv: «Hvis jeg bare får røre ved kappen hans, vil jeg bli frisk.»
Verse 22
Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
Verse 23
Da Jesus kom inn i rådsherrens hus og så fløytespillerne og folkemengden som stod og laget oppstyr,
Verse 24
sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.
Verse 25
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
Verse 26
Og ryktet om dette spredte seg over hele området.
Verse 27
Da Jesus dro videre derfra, fulgte to blinde menn etter ham og ropte: «Ha barmhjertighet med oss, du Davids Sønn!»
Verse 28
Og da han kom inn i huset, kom de blinde til ham. Og Jesus sa til dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» De svarte ham: «Ja, Herre.»
Verse 29
Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skje dere etter deres tro.»
Verse 30
Og straks ble øynene deres åpnet, men Jesus formante dem strengt og sa: «Pass på at ingen får vite dette!»
Verse 31
Men de gikk ut og spredte ryktet om ham over hele området.
Verse 32
Da de gikk, fikk folket se en stum mann som var besatt med en ond ånd, som ble ført til ham.
Verse 33
Og da den onde ånden var drevet ut, begynte den stumme å tale, og folkemengden undret seg og sa: «Aldri før har man sett noe slikt i Israel!»
Verse 34
Men fariseerne sa: «Ved de onde ånders fyrste driver han ut de onde ånder.»
Verse 35
Og Jesus dro omkring til alle byer og landsbyer, underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket, og helbredet all slags sykdom og lidelse blant folket.
Verse 36
Og da han så folkeskarene, ble han grepet av medlidenhet med dem, fordi de var utmattet og spredd omkring, lik sauer uten gjeter.
Verse 37
Da sa han til disiplene sine: «Høsten er sannelig stor, men arbeiderne er få.
Verse 38
Be derfor høstens Herre at han vil sende ut arbeidere til sin høst.»