Hvis det da finnes noen trøst i Kristus, noen oppmuntring fra kjærligheten, noe fellesskap i Ånden, noen medfølelse og barmhjertighet,

så gjør min glede fullkommen ved at dere har det samme sinn, har den samme kjærlighet, holder sammen i enighet og har ett og samme mål.

Gjør ikke noe av selvhevdelse eller tom ærgjerrighet, men vis ydmykhet og akt hverandre høyere enn dere selv.

Se ikke enhver bare på sitt eget beste, men også på andres beste.

La dette sinn være i dere som også var i Kristus Jesus,

han som, selv om han var i Guds skikkelse, ikke regnet det som et rov å være Gud lik,

men ga avkall på seg selv, tok en tjeners skikkelse og ble lik mennesker.

Og da han i sin framtreden var funnet som et menneske, ydmyket han seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død.

Derfor har også Gud høyt opphøyet ham, og gitt ham det navnet som er over alle navn,

for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen og på jorden og under jorden,

og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige, ikke bare når jeg var nærværende, men enda mye mer nå i mitt fravær, arbeid på deres egen frelse med ærefrykt og beven.

For det er Gud som virker i dere både å ville og å virke til sitt gode behag.

Gjør alt uten å klage og diskutere,

så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten lyte midt i en vrang og fordervet slekt. Blant dem skinner dere som lys i verden,

idet dere holder fast på livets ord. Da kan jeg få ros på Kristi dag for at jeg ikke har løpt forgjeves eller arbeidet forgjeves.

Ja, selv om jeg blir helt ut som drikkoffer over offeret og tjenesten fra deres tro, så gleder jeg meg og fryder meg sammen med dere alle.

På samme måte må også dere glede dere og fryde dere sammen med meg.

Men jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus snart til dere, slik at også jeg kan bli oppmuntret når jeg får høre hvordan det står til med dere.

For jeg har ingen med samme sinn som så oppriktig vil ha omsorg for deres vel.

For alle søker sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til.

Men dere kjenner hans prøvede karakter, hvordan han som en sønn sammen med sin far har tjent med meg i evangeliets sak.

Ham håper jeg derfor å sende straks jeg ser hvordan det går med meg.

Men jeg stoler på i Herren at også jeg selv snart skal komme.

Jeg har likevel funnet det nødvendig å sende Epafroditus til dere, min bror og medarbeider og stridskamerat, han som dere sendte til meg og som har hjulpet meg med det jeg trengte.

For han lengtet etter dere alle og var nedtrykt fordi dere hadde hørt at han hadde vært syk.

Og han var virkelig syk, ja nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, slik at jeg ikke skulle få sorg på sorg.

Derfor skynder jeg meg enda mer med å sende ham, slik at dere kan glede dere over å se ham igjen, og jeg kan bli mindre sorgfull.

Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og vis aktelse for slike menn.

For det var på grunn av Kristi gjerning han var nær døden, og satte sitt liv til side for å utføre den tjeneste dere selv ikke hadde anledning til å gi meg.