Verse 1
Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for å vise sine tjenere de ting som snart må skje. Dette gjorde han kjent ved å sende sin engel til sin tjener Johannes,
Verse 2
som vitnet om Guds ord, Jesu Kristi vitnesbyrd og alt det han så.
Verse 3
Salig er den som leser og de som hører profetiens ord og holder fast ved det som står skrevet i den, for tiden er nær.
Verse 4
Johannes til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra Ham som er, og som var, og som kommer, og fra de sju ånder som er foran hans trone,
Verse 5
og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte fra de døde, og herskeren over jordens konger. Ham som elsket oss og tvettet oss fra våre synder med sitt blod,
Verse 6
og som har gjort oss til konger og prester for Gud, sin Far. Ham tilhører æren og makten i all evighet! Amen.
Verse 7
Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som gjennomboret ham. Og alle jordens slekter skal klage ved hans komme. Ja, Amen.
Verse 8
«Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden,» sier Herren, han som er og som var og som kommer, den Allmektige.
Verse 9
Jeg, Johannes, som også er deres bror og følgesvenn i trengselen, i riket og i Jesu Kristi tålmodighet, var på øya som heter Patmos på grunn av Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd.
Verse 10
På Herrens dag kom jeg i Ånden, og jeg hørte bak meg en kraftig røst som av en basun,
Verse 11
som sa: «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste. Det du ser, skriv det i en bok og send den til de sju menighetene i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»
Verse 12
Da vendte jeg meg om for å se røsten som talte med meg. Da jeg snudde meg, så jeg sju lysestaker av gull,
Verse 13
og midt mellom de sju lysestakene stod en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kappe og med et belte av gull rundt brystet.
Verse 14
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en flammende ild.
Verse 15
Hans føtter var som skinnende bronse som glødet i en ovn, og hans røst var som lyden av veldige vannmasser.
Verse 16
I sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og ut av hans munn gikk et kvast tveegget sverd. Hans ansikt skinte som solen i all sin kraft.
Verse 17
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Verse 18
og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet! Amen. Jeg har nøklene til døden og dødsriket.
Verse 19
Skriv derfor ned det du har sett, både det som nå er og det som herefter skal skje.
Verse 20
Dette er hemmeligheten om de sju stjernene du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull. De sju stjernene er englene til menighetene, og de sju lysestakene du så, er de sju menighetene.