Verse 1
Og et stort tegn viste seg i himmelen: en kvinne kledd med solen, med månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner.
Verse 2
Hun var med barn og skrek i veer og fødselssmerter.
Verse 3
Og et annet tegn viste seg i himmelen; se, en stor ildrød drage med syv hoder og ti horn, og syv kroner på sine hoder.
Verse 4
Hans hale dro med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden, og dragen stilte seg foran kvinnen som var i ferd med å føde, så han kunne sluke barnet hennes så snart det ble født.
Verse 5
Og hun fødte et guttebarn som skal styre alle folkeslag med jernstav; og barnet hennes ble rykket opp til Gud og til Hans trone.
Verse 6
Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun har et sted gjort klart av Gud, for at hun skulle bli ernært der i tusen to hundre og seksti dager.
Verse 7
Og det brøt ut krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen. Og dragen kjempet, og hans engler,
Verse 8
men de vant ikke, og deres plass fantes ikke lenger i himmelen.
Verse 9
Og den store dragen ble kastet ned, den eldgamle slange som kalles Djevelen og Satan, han som bedrar hele verden; han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.
Verse 10
Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: «Nå er frelsen og kraften og riket til vår Gud kommet, og makten til Hans Kristus! For våre brødres anklager, som anklaget dem dag og natt for vår Gud, er kastet ned.»
Verse 11
Og de seiret over ham ved Lammets blod og ved ordet i sitt vitnesbyrd, og de hadde ikke livet sitt kjært til døden.
Verse 12
Derfor, fryd dere, dere himler og dere som bor i dem! Ve over jorden og havet, for djevelen er kommet ned til dere i stort raseri, for han vet at han har kort tid igjen.
Verse 13
Og da dragen så at han var kastet ned på jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født guttebarnet.
Verse 14
Og kvinnen fikk to vinger som den store ørns, slik at hun kunne fly ut i ørkenen, til sitt sted, hvor hun blir næret en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens åsyn.
Verse 15
Og slangen kastet vann ut av sin munn som en flod etter kvinnen, slik at hun skulle føres bort av floden.
Verse 16
Men jorden kom kvinnen til hjelp: Jorden åpnet sin munn og slukte opp floden som dragen hadde kastet ut av sin munn.
Verse 17
Og dragen ble vred på kvinnen, og gikk for å føre krig mot de gjenværende av hennes ætt, de som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.