Etter dette hørte jeg en høy røst av en stor folkemengde i himmelen som sa: «Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører Herren, vår Gud.»

For sanne og rettferdige er hans dommer; for han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt hor, og han har hevnet sine tjeneres blod på hennes hånd.

Igjen sa de: «Halleluja!» Og hennes røyk steg opp i all evighet.

Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og sa: «Amen, Halleluja!»

Fra tronen lød det en røst som sa: «Pris vår Gud, alle hans tjenere, og dere som frykter ham, små og store!»

Og jeg hørte noe som lignet røsten av en stor folkemengde, og som lyden av mange vann, og som kraftige tordendrønn, som sa: «Halleluja! For Herren, vår Gud, Den Allmektige, regjerer.»

La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren, for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg klar.

Og det ble gitt henne å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger.

Han sa til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han sa til meg: «Dette er Guds sanne ord.»

Jeg falt ned for hans føtter for å tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er din medtjener og en bror av deg og av dem som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.»

Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, og i rettferdighet dømmer og kjemper han.

Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.

Han var kledd i en kappe som var dyppet i blod, og hans navn er «Guds Ord».

Himmelens hærskarer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.

Fra hans munn gikk det ut et skarpt sverd, som han skulle slå folkeslagene med. Han skal styre dem med jernstav, og han trår Guds, Den Allmektiges, harme og vredes vinpresse.

Og på kappen og på sin hofte har han skrevet navnet: «KONGENES KONGE OG HERRERS HERRE.»

Jeg så en engel stå i solen, og med høy røst ropte han til alle fuglene som flyr midt på himmelen: «Kom, samle dere til Guds store kveldsmåltid,»

så dere kan ete kjøttet av konger, kjøttet av hærførere, kjøttet av mektige menn, kjøttet av hester og rytterne deres, og kjøttet av alle mennesker, både frie og treller, små og store.»

Jeg så udyret og jordens konger og hærene deres samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.

Og udyret ble fanget, og sammen med det ble den falske profeten tatt, han som hadde gjort tegn i dets nærvær, og med disse tegnene hadde forført dem som hadde tatt dyrets merke og dem som hadde tilbedt dets bilde. Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.

Og resten ble drept med sverdet som gikk ut av munnen på ham som satt på hesten, og alle fuglene mettet seg med deres kjøtt.