Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt snakket med meg, var som lyden av en basun, og den sa: «Kom opp hit, og jeg vil vise deg det som må skje heretter.»

Med det samme var jeg i Ånden; og se, det sto en trone i himmelen, og én satt på tronen.

Han som satt der, var å se til lik jaspis og karneol, og omkring tronen var en regnbue som var lik smaragd å se på.

Omkring tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær. På hodene hadde de kroner av gull.

Fra tronen gikk det ut lyn og torden og røster. Sju ildfakler brant foran tronen, og disse er Guds sju ånder.

Foran tronen var det noe som lignet et glasshav, klart som krystall. Midt foran tronen og rundt omkring tronen var det fire levende skapninger, fulle av øyne foran og bak.

Den første skapningen var lik en løve, den andre skapningen var lik en oksekalv, den tredje skapningen hadde ansikt som et menneske, og den fjerde skapningen var lik en flygende ørn.

Hver av de fire levende skapningene hadde seks vinger, og de var på innsiden fulle av øyne. De hviler ikke dag og natt, men sier: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, Han som var, og som er, og som kommer!»

Og når disse levende skapningene gir herlighet og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,

da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:

«Verdig er du, Herre vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du skapte alle ting, og etter din vilje består og ble de skapt.»