Og jeg så da Lammet åpnet ett av seglene, og jeg hørte en av de fire skapningene si som med en tordenrøst: «Kom og se!»

Og jeg så, og se, en hvit hest! Han som satt på den, hadde en bue, og en krone ble gitt ham. Han dro ut som seierherre og for å seire.

Og da han åpnet det andre seglet, hørte jeg den andre skapningen si: «Kom og se!»

Da kom det fram en annen hest, som var ildrød. Og det ble gitt ham som satt på den, makt til å ta freden bort fra jorden, og at menneskene skulle drepe hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd.

Og da han åpnet det tredje seglet, hørte jeg den tredje skapningen si: «Kom og se!» Og jeg så, og se, en svart hest! Og han som satt på den, hadde en skålvekt i hånden.

Og jeg hørte en røst midt blant de fire skapningene si: «En mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar! Men skad ikke oljen og vinen.»

Og da han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten til den fjerde skapningen si: «Kom og se!»

Og jeg så, og se, en gulblek hest! Navnet på ham som satt på den, var Døden, og dødsriket fulgte etter ham. Og de ble gitt makt over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med hunger, med pest og med jordens ville dyr.

Og da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var drept for Guds ord og for det vitnesbyrd de hadde.

De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»

Og det ble gitt hvite kapper til hver av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en kort stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var fulltallige.

Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, da ble det et kraftig jordskjelv, og solen ble svart som en hårsekk, og månen ble som blod.

Og himmelens stjerner falt ned på jorden, som når et fikentre slipper sine umodne fikener fordi det ristes av en sterk vind.

Og himmelen vek bort som en bokrull som rulles sammen, og alle fjell og øyer ble flyttet fra sine steder.

Og kongene på jorden og stormennene, de rike, høvedsmennene, de mektige, alle slaver og frie, skjulte seg i hulene og blant fjellklippene,

og de sa til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede!

For nå er hans store vredesdag kommet, og hvem kan da bli stående?»