Og den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne som falt fra himmelen til jorden, og han fikk nøkkelen til avgrunnens brønn.

Og han åpnet avgrunnens brønn, og det steg røyk opp av brønnen, lik røyken fra en stor ovn, og solen og luften ble formørket på grunn av røyken fra brønnen.

Og gresshopper kom ut av røyken på jorden, og de ble gitt makt slik som jordens skorpioner har makt.

Og det ble gitt dem befaling om at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe grønt eller noe tre, men bare de mennesker som ikke har Guds segl på sine panner.

Og det ble gitt dem at de ikke skulle drepe dem, men at de skulle plages i fem måneder, og deres pine var som skorpionens pine når den stikker et menneske.

Og i de dager skal menneskene søke døden, og de skal ikke finne den; og de skal lengte etter å dø, men døden skal flykte fra dem.

Og gresshoppenes utseende var som hester rustet til kamp, og på hodene deres var det noe som minnet om kroner av gull, og ansiktene deres lignet menneskeansikter.

Og de hadde hår som kvinnehår, og tennene deres var som løvers tenner.

Og de hadde brynjer som var lik jernbrynjer, og lyden av vingene deres var som lyden av vogner som trekkes av mange hester når de stormer til kamp.

Og de hadde haler som skorpioner, og brodder i sine haler, og deres makt var å skade mennesker i fem måneder.

Og de har en konge over seg, som er avgrunnens engel, hvis navn på hebraisk er Abaddon, og på gresk har han navnet Apollyon.

Én ve er overstått, se, det kommer enda to ver etter denne.

Og den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte en røst fra de fire hornene på gullalteret som står foran Gud,

som sa til den sjette engelen som hadde basunen: «Løs de fire englene som er lenket ved den store elven Eufrat.»

Og de fire englene ble løst, de som var rede til denne timen, og dagen, og måneden, og året, for å drepe tredjedelen av menneskene.

Og tallet på rytterskarene var to ganger ti tusen ganger ti tusen, og jeg hørte tallet på dem.

Og i synet så jeg slik hestene og de som satt på dem ut: De hadde brynjer av ild og hyasint og svovel. Hestenes hoder var som løvers hoder, og av munnen deres kom ild, røyk og svovel.

Av disse tre plagene ble tredjedelen av menneskene drept, av ilden og røyken og svovelen som kom ut av hestenes munner.

For hestenes kraft er i deres munn og i deres haler; for deres haler var lik slanger og hadde hoder, og med dem gjorde de skade.

Men resten av menneskene, de som ikke ble drept av disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders gjerninger, men fortsatte å tilbe onde ånder og avgudsbilder av gull, sølv, kobber, stein og tre, idoler som verken kan se eller høre eller gå.

Og de omvendte seg heller ikke fra sine mord, eller sine trolldomskunster, eller sin utukt eller sine tyverier.