Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.

Gud har ikke forkastet sitt folk som han kjente på forhånd. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han vender seg til Gud mot Israel og sier:

«Herre, de har drept dine profeter og revet ned dine altere. Jeg alene er blitt igjen, og de står meg etter livet.»

Men hva svarer Gud ham? «Jeg har latt det bli tilbake syv tusen menn som ikke har bøyd kne for Baal.»

På samme måte er det også i vår tid blitt igjen en rest som er utvalgt av nåde.

Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.

Hva så? Israel har ikke oppnådd det som de søker etter. Men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.

Slik som det står skrevet: «Gud har gitt dem en sløvhets ånd; øyne som ikke kan se, og ører som ikke kan høre, til denne dag.»

Og David sier: «La deres bord bli en snare og en felle, en snublestein og en gjengjeldelse for dem.

La deres øyne bli formørket, så de ikke ser, og la deres rygg alltid være bøyd.»

Jeg spør så: Snublet de for å falle helt? På ingen måte! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å vekke Israel til nidkjærhet.

Hvis nå deres fall er blitt verdens rikdom, og deres tap hedningenes rikdom, hvor mye mer skal da ikke deres fylde bli det?

For jeg taler til dere hedninger; og fordi jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt,

om jeg på noen måte kan vekke til nidkjærhet dem som er av mitt eget kjøtt og blod, og kanskje frelse noen av dem.

For hvis deres forkastelse er blitt til verdens forsoning, hva annet kan da deres antagelse bli enn liv ut ifra de døde?

For dersom førstegrøden er hellig, er også hele deigen hellig; og er roten hellig, er grenene det også.

Men dersom noen av grenene ble brutt av, og du som var en vill olivengren ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,

så ros deg ikke mot grenene. Hvis du roser deg, husk da at det ikke er du som bærer roten, men roten bærer deg.

Du vil kanskje si: «Grenene ble brutt av for at jeg skulle bli podet inn.»

Vel, på grunn av vantro ble de avbrukket, og du står ved tro. Bli ikke hovmodig, men frykt!

For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så vil han kanskje ikke spare deg heller.

Legg derfor merke til Guds godhet og strenghet: mot dem som falt, strenghet; men mot deg, godhet, dersom du forblir i hans godhet; ellers vil også du bli hogd av.

Men også de skal bli podet inn igjen, hvis de ikke fortsetter i sin vantro. For Gud har makt til å pode dem inn på ny.

For hvis du ble hogd av fra det oliventreet som av naturen er vilt, og mot naturen er blitt podet inn på et godt oliventre, hvor mye mer skal da de naturlige grenene bli podet inn i sitt eget oliventre?

For jeg ønsker ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, så dere ikke skal bli selvgode: at forherdelse delvis har rammet Israel inntil hedningenes fylde er kommet inn.

Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: «Fra Sion skal Befrieren komme, og han skal ta bort ugudelighet fra Jakob.

For dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.»

Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld, men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene.

For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre på.

For slik som dere tidligere ikke trodde Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres vantro,

slik har også de nå vært ulydige, for at også de nå skal få barmhjertighet gjennom den barmhjertighet som er vist dere.

For Gud har overgitt alle til ulydighet, for at han kunne vise miskunn mot alle.

Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige er hans dommer og hans veier umulige å spore!

For hvem kjente Herrens sinn, eller hvem var hans rådgiver?

Eller hvem har først gitt noe til ham, så han skulle få noe igjen?

For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen.