Paulus, en Guds tjener og Jesu Kristi apostel, etter troen hos Guds utvalgte og erkjennelsen av sannheten som hører til gudsfrykt,

i håp om evig liv, som Gud, han som ikke kan lyve, lovet før tidenes begynnelse,

men har i rette tid åpenbart sitt ord gjennom forkynnelsen, som ble betrodd meg etter befaling fra Gud, vår frelser.

Til Titus, mitt ektefødte barn i vår felles tro: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud Fader og Herren Jesus Kristus, vår frelser.

Av denne grunn etterlot jeg deg på Kreta, for at du skulle ordne det som fortsatt mangler, og innsette eldste i hver by slik jeg påla deg.

En eldste skal være ulastelig, én kvinnes ektemann, og ha troende barn som ikke er anklaget for utskeielser eller ulydighet.

For en tilsynsmann må være ulastelig, som Guds forvalter; ikke egenrådig, ikke snar til vrede, ikke drikkfeldig, ikke voldelig, ikke grådig etter uærlig vinning,

men gjestfri, kjærlighetsfull mot det gode, edruelig, rettferdig, from og selvkontrollert.

Han holder fast ved det pålitelige ord slik han ble lært, slik at han ved sunn lære skal være i stand til både å formane med alvor og å overbevise motsierne.

For det finnes mange oppsetsige, tomme pratmakere og forførere, særlig blant de omskårne.

De må bringes til taushet, for de velter hele familier ved å lære bort ting de ikke burde, for skammelig vinnings skyld.

En av deres egne, en profet av dem selv, har sagt: «Kreterne er alltid løgnere, onde villdyr, late fråtsere.»

Dette vitnesbyrd er sant. Derfor skal du irettesette dem strengt, slik at de kan bli sunne i troen,

og ikke gi akt på jødiske fabler og menneskelige bud som vender seg bort fra sannheten.

For de rene er alt rent. Men for de urene og vantro er ingenting rent. Deres sinn og samvittighet er urene.

De bekjenner at de kjenner Gud, men i gjerningene fornekter de ham, og er avskyelige, ulydige og udugelige til all god gjerning.