Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen i den første måneden i det andre året etter at de var kommet ut av landet Egypt, og han sa:

La Israels barn også feire påske til den fastsatte tid.

Den fjortende dagen i denne måneden, om kvelden, skal dere holde den til den fastsatte tid: i samsvar med alle forskriftene og seremoniene for den skal dere feire den.

Og Moses talte til Israels barn slik at de skulle feire påsken.

Og de feiret påsken på den fjortende dagen i den første måneden om kvelden i Sinai-ørkenen, i samsvar med alt det Herren hadde befalt Moses. Slik gjorde Israels barn.

Men det var noen menn som var blitt urene på grunn av liket av en mann, slik at de ikke kunne feire påsken den dagen, og de kom fram for Moses og Aron den dagen.

Og disse mennene sa til ham: Vi er urene på grunn av liket av en mann. Hvorfor skal vi holdes tilbake fra å komme med et offer for Herren til den fastsatte tid blant Israels barn?

Og Moses sa til dem: Vent her, så skal jeg høre hva Herren vil befale om dere.

Og Herren talte til Moses og sa:

Si til Israels barn: Hvis noen av dere eller deres etterkommere blir urene på grunn av et lik, eller er ute på en lang reise, skal de likevel feire påsken for Herren.

Den fjortende dagen i den andre måneden om kvelden skal de feire den og spise den med usyret brød og bitre urter.

De skal ikke la noe være igjen til morgenen, og de skal ikke bryte noen bein av den: i samsvar med alle forskriftene for påsken skal de feire den.

Men den mannen som er ren og ikke er på reise, men unnlater å feire påsken, den personen skal utestenges fra folket fordi han ikke har brakt Herrens offer til den fastsatte tid; den mannen skal bære sin synd.

Og hvis en fremmed bor blant dere og vil feire påsken for Herren, så skal han gjøre det i samsvar med forskriftene for påsken og skikken for den: dere skal ha én lov, både for den fremmede og for den som er født i landet.

Og på den dagen da teltet ble reist, dekket skyen teltet, nemlig møteteltet: og om kvelden lå det som ild over teltet, fram til morgenen.

Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og om natten lyste det som ild.

Hver gang skyen løftet seg fra teltet, reiste Israels barn videre, og der skyen stoppet, slo Israels barn leir.

Etter Herrens befaling reiste Israels barn videre, og etter Herrens befaling slo de leir: så lenge skyen var over teltet, hvilte de i teltene.

Når skyen forble lenge over teltet i mange dager, holdt Israels barn Herrens befaling og reiste ikke.

Slik var det, når skyen var noen få dager over teltet; ifølge Herrens befaling holdt de seg i teltene, og ifølge Herrens befaling reiste de.

Slik var det også, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da reiste de: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, reiste de.

Enten det var to dager, eller en måned, eller et år skyen lå over teltet, forble Israels barn i teltene, og de reiste ikke: men når den løftet seg, reiste de.

Etter Herrens befaling hvilte de i teltene, og etter Herrens befaling reiste de: de holdt Herrens befaling, etter Herrens befaling ved Moses.