Her er de som kom til David i Siklag, mens han ennå holdt seg skjult på grunn av Saul, sønn av Kis. De var blant de mektige menn, hjelpere i krigen.

De var væpnet med buer og kunne bruke både høyre og venstre hånd til å slynge steiner og skyte piler med buen. Dette var av Sauls brødre av Benjamin.

Lederen var Ahieser, så Joasj, sønner av Sjemaa av Gibea; og Jeziel og Pelet, sønner av Asmavet; og Berekja og Jehu av Anatot,

og Jismaja av Gibea, en mektig mann blant de tretti og over dem; og Jeremia og Jahasiel og Johanan og Josabad av Geder.

Elusai, og Jerimot, og Bealja, og Sjemarja, og Sjefatja av Haruf,

Elkana, Jesia, Asarel, Joezer og Jasjobam av Korah-slekta,

og Joela og Sebadja, sønner av Jeroham fra Gedor.

Fra gadittene skilte det seg menn som sluttet seg til David på fjellfestningen i ørkenen, stridsdyktige menn, godt trent til kamp, som kunne håndtere skjold og spyd, og deres ansikter var som løvers, og de var raske som gazeller i fjellene;

Eser den første, Obadja den andre, Eliab den tredje,

Mismanna den fjerde, Jeremia den femte,

Attai den sjette, Eliel den sjuende,

Johanan den åttende, Elzabad den niende,

Jeremia den tiende, Makbannai den ellevte.

Disse var av Gad-slekta, høvedsmenn i hæren: Den minste var over hundre, og den største over tusen.

Disse krysset Jordan i den første måneden, da den flommet over sine bredder, og de drev bort alle som bodde i dalene, både mot øst og mot vest.

Fra Benjamin og Juda kom det menn til fjellfestningen til David.

David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.

Da kom Ånden over Amasai, lederen for høvedsmennene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David dem imot og satte dem som hærførere.

Fra Manasse sluttet noen seg til David da han kom med filisterne mot Saul til krigen; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham tilbake etter overveielse, og sa: Han vil vende seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare.

Da han dro til Siklag, sluttet følgende seg til ham fra Manasse: Adna, Jozabad, Jediel, Mikael, Jozabad, Elihu og Siltai, høvedsmenn over de tusener som var av Manasse.

De hjalp David mot ransmennene, for de var alle modige og dyktige menn, og de ble offiserer i hæren.

Dagen lang kom folk til David for å hjelpe ham inntil det ble en stor hær, som Guds hær.

Her er tallene på de tropper som var klare til krig og kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, i samsvar med Herrens ord.

Judas barn, som bar skjold og spyd, tellet seks tusen åtte hundre, fullt utrustet for krig.

Fra Simeons barn, modige menn rustet for kamp, var det syv tusen ett hundre.

Fra Levis barn var det fire tusen seks hundre.

Jehojada var lederen for Arons etterkommere, og med ham var det tre tusen sju hundre;

og Sadok, en ung mann med stor styrke, og i hans slekt var det tjueto høvedsmenn.

Fra Benjamins barn, Sauls slekt, var det tre tusen; de fleste av dem hadde inntil da støttet Sauls hus.

Fra Efraims barn var det tjue tusen åtte hundre, modige menn med berømmelse i sine slekters hus.

Fra halvparten av Manasse stamme var det atten tusen, som var nevnt ved navn, for å komme og gjøre David til konge.

Fra Isakars barn, menn som forsto tidens tegn og visste hva Israel burde gjøre, var lederne to hundre, og alle deres brødre fulgte deres ordre.

Fra Sebulon, slike som gikk til kamp, trente i krig med alle slags våpen, femti tusen som kunne holde linjen; de var ikke dobbeltmoralister.

Fra Naftali var det tusen høvedsmenn, og med dem tretti og sju tusen med skjold og spyd.

Fra Dans folk, eksperter i krig, var det tjueåtte tusen seks hundre.

Fra Asjer, slike som gikk til kamp, trente i krig, var det førti tusen.

På den andre siden av Jordan, fra Rubens barn, Gads barn, og halvparten av Manasses stamme, med alle slags våpen for kamp, var det ett hundre og tjue tusen.

Alle disse krigsmennene, som kunne holde linjen, kom med et helhjertet ønske til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel. Også resten av Israel var enig i å gjøre David til konge.

Og de var der med David i tre dager, spiste og drakk, for deres brødre hadde forberedt for dem.

De som bodde i nærheten, helt til Isakar, Sebulon og Naftali, brakte brød på eslene og på kamelene, muldyrene og oksene, mat, mel, fikenkaker, rosinklaser, vin, olje, og storfe og sauer i overflod. For det var glede i Israel.