Det skjedde mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.

Da sa Natan til David: Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.

Samme natt kom Guds ord til Natan og sa:

Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.

For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.

Hvor enn jeg har vandret med hele Israel, har jeg noensinne sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?

Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

Og jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har utryddet alle dine fiender foran deg, og har gjort ditt navn stort som navnet til de store mennene på jorden.

Jeg vil også opprette et sted for mitt folk Israel, og plante dem, så de kan bo på sitt sted og ikke mer bli forstyrret; onde mennesker skal ikke mer undertrykke dem, som før.

Og siden den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil også beseire alle dine fiender. Videre kunngjør jeg deg at Herren vil bygge deg et hus.

Og det skal skje, når dine dager er til ende og du må gå til dine fedre, at jeg vil oppreise din ætt etter deg, en etterkommer blant dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.

Han skal bygge meg et hus, og jeg vil grunnfeste hans trone for alltid.

Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn: Jeg vil ikke ta min miskunn fra ham, som jeg tok den fra han som var før deg.

Men jeg vil grunnfeste ham i mitt hus og i mitt rike for alltid, og hans trone skal stå fast for evig.

I samsvar med alle disse ordene og i henhold til hele denne visjonen, så talte Natan til David.

Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?

Og likevel var dette en liten ting i dine øyne, Gud; for du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden, og behandlet meg i samsvar med en manns ære, Herre Gud.

Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.

Herre, for din tjeners skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort all denne storhet ved å avsløre alle disse store tingene.

Herre, det finnes ingen som du, og det er ingen Gud foruten deg, ifølge alt vi har hørt med våre ører.

Og hvilket folk på jorden er som ditt folk Israel, som Gud gikk for å gjenløse for å være sitt eget folk, for å gjøre et navn for storhet og fryktelighet, ved å drive bort folkeslag for ditt folk, som du har gjenløst fra Egypt?

For du har gjort ditt folk Israel til ditt folk for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.

La derfor, Herre, det du har talt om din tjener og om hans hus bli grunnfestet for alltid, og gjør som du har sagt.

La det bli grunnfestet, så ditt navn kan bli opphøyd for alltid, og si: Hærskarenes Herre er Israels Gud, en Gud for Israel. Og la din tjener Davids hus bli grunnfestet for ditt ansikt.

For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be for deg.

Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.

La det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan være foran deg for alltid: for det er du som velsigner, Herre, og det vil være velsignet for alltid.