Og Satan sto opp mot Israel og fikk David til å telle Israel.

Og David sa til Joab og lederne blant folket: Gå og tell Israel fra Be'er-Sjeba til Dan, og bring tallet tilbake til meg, så jeg kan vite det.

Men Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor ønsker da min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?

Men kongens ord vant over Joab, så Joab dro ut, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.

Og Joab ga summen av folket til David. Hele Israel var en million og et hundre tusen menn som drog sverd, og Juda var fire hundre og sytti tusen menn som drog sverd.

Men Levi og Benjamin ble ikke talt med blant dem, for kongens ord var avskyelig for Joab.

Og Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.

Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette. Men, jeg ber deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uklokt.

Og Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:

Gå og si til David: Så sier Herren, Jeg tilbyr deg tre ting; velg en av dem for at jeg kan gjøre det mot deg.

Så kom Gad til David og sa til ham: Så sier Herren, Velg deg

Enten tre års hungersnød, eller tre måneder hvor du blir ødelagt av dine fiender, mens dine fienders sverd tar deg, eller tre dager med Herrens sverd, pest i landet, og Herrens engel som ødelegger over hele Israels landområder. Nå, vurder hva jeg skal svare til ham som har sendt meg.

Og David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans nåde er meget stor; men la meg ikke falle i menneskers hånd.

Så Herren sendte pest over Israel, og sytti tusen menn av Israel falt.

Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens han ødela, så Herren og angret på det onde, og sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk nå tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.

Og David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da kastet David og Israels eldste seg ned på sine ansikter, iført sekkestrie.

Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt, men hva har disse fårene gjort? Jeg ber deg, Herre min Gud, la din hånd være over meg og over min fars hus, men ikke på ditt folk, slik at de blir rammet.

Da befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og sette opp et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.

Og David gikk opp etter Guds ord, som han talte i Herrens navn.

Og Ornan snudde seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå holdt Ornan på med å treske hvete.

Og da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut fra treskeplassen, og bøyde seg til jorden for David.

Da sa David til Ornan: Gi meg plassen til denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Gi meg den for full pris, så pesten kan stanses blant folket.

Og Ornan sa til David: Ta den til deg, og la min herre kongen gjøre hva som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene også for brennoffer, og treskeredskapene til ved, og hveten til matoffer; jeg gir det alt.

Men kongen David sa til Ornan: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris, for jeg vil ikke ta det som er ditt for Herren, eller ofre brennoffer uten kostnad.

Så ga David til Ornan for stedet seks hundre sjekel gull etter vekt.

Og David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer, og kalte på Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild over brennofferalteret.

Og Herren ga befaling til engelen, og han la sverdet sitt igjen i sliren.

På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.

For Herrens tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret var på den tiden på høysletten i Gibeon.

Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.